speleogenese

Speleogenese, dannelse av grotter.

Faktaboks

Uttale
spˈeleogenˈese
Etymologi
av gresk ‘hule’ og genese

Tektoniske grotter

Grotter dannet ved oppsprekning og blokkbevegelser i berggrunnen. De finnes vanligst i forbindelse med bratte stup eller dalsider hvor såkalte tensjonssprekker åpnes på grunn av tyngdekraften, eller i forkastningsssoner hvor fjellet er oppknust. Frostvitring kan i mange tilfeller få ekstra godt tak i slike knusningssoner og utvide hulrommet ytterligere. Mange hellere og brenningshuler er i hovedsak betinget av tektoniske prosesser. Den dypeste tektoniske grotten som til nå er kjent i Norge, er det om lag 50 m dype Ljøtehølet i Ål i Hallingdal.

Lavagrotter

Grotter dannet i lavastrømmer. Slike strømmer størkner på overflaten mens tyntflytende lava fortsatt strømmer som en elv inni. Disse kanalene vil delvis tømme seg før det hele størkner og etterlater seg hulesystemer som kan bli mange kilometer lange. Senere kan taket kollapse og gi doline-lignende forsenkninger. Store lavahuler finnes bl.a på Island, Tenerife og på Hawaii.

Karsthuler

Om dannelse av kalksteinsgrotter, se karsthuler.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg