Speleogenese, dannelse av grotter.

Grotter dannet ved oppsprekning og blokkbevegelser i berggrunnen. De finnes vanligst i forbindelse med bratte stup eller dalsider hvor såkalte tensjonssprekker åpnes på grunn av tyngdekraften, eller i forkastningsssoner hvor fjellet er oppknust. Frostvitring kan i mange tilfeller få ekstra godt tak i slike knusningssoner og utvide hulrommet ytterligere. Mange hellere og brenningshuler er i hovedsak betinget av tektoniske prosesser. Den dypeste tektoniske grotten som til nå er kjent i Norge, er det om lag 50 m dype Ljøtehølet i Ål i Hallingdal.

Grotter dannet i lavastrømmer. Slike strømmer størkner på overflaten mens tyntflytende lava fortsatt strømmer som en elv inni. Disse kanalene vil delvis tømme seg før det hele størkner og etterlater seg hulesystemer som kan bli mange kilometer lange. Senere kan taket kollapse og gi doline-lignende forsenkninger. Store lavahuler finnes bl.a på Island, Tenerife og på Havaii.

Om dannelse av kalksteinsgrotter, se karsthuler.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.