Uranserie-datering, aldersdateringsmetoder som er basert på ulike vekter i de såkalte Uran-seriene (se radioaktivitet (naturlig radioaktivitet)).

Metodene bygger på at de tre tyngste nuklidene som finnes fritt i naturen, 238U, 235U og 232Th, er ustabile (radionuklider) og de spalter seg spontant til andre radionuklider for til slutt å ende opp i de stabile blyisotopene 206Pb, 207Pb og 208Pb. Spaltningen foregår slik at hver enkelt radionuklide dannes fra den ovenstående samtidig som den omdannes til en lavere (datternuklide). Når en gitt datternuklide dannes like fort som den nedbrytes, oppstår såkalt radioaktiv likevekt. Halveringstiden avgjør hvor mye det er av hver nuklide til enhver tid. Ett av leddene i 238U serien er en edelgass, radon (222Rn). Denne gassen lekker ut av alle uran-holdige materialer (berggrunn, løsmasser) og kan nå helsefarlige konsentrasjoner i gruver, kjellerrom og hus dersom utluftningen er for dårlig.

206Pb/238U-metoden. I gamle uranmineraler vil man ha likevekt i alle trinn i serien, dvs. bly, 206Pb, dannes kontinuerlig på bekostning av 238U. Det forutsettes at mineralet var fritt for bly da det ble dannet, eller at sammensetningen var kjent. Ved å måle hvor mye 206Pb som er dannet i forhold til 238U, kan alderen bestemmes. Metoden har rekkevidde til langt mer enn Jordens alder (4,5–5 mrd. år).

230Th/234U-metoden, er basert på at 230Th oppfører seg kjemisk forskjellig fra 238U og 234U når uranholdige mineraler forvitrer (thorium er praktisk talt uløselig under naturlige forhold), og systemet kommer ut av likevekt. Uran vil derimot lett transporteres i grunnvann og kan til slutt konsentreres i fossiler (knokler, skjell, torv) eller i mineraler (kalktuff, dryppstein). Uranet er da fritt for thorium. Etter som tiden går, vil 230Th nydannes til likevekt på nytt er oppnådd etter ca. 500 000 år. Metoden brukes mye i kvartærgeologi, da en her kan datere store klimaendringer (f.eks. overgang fra istider til mellomistider) meget presist. Ved bruk av massespektrometri kan f.eks. hendelser for 100 000 år siden dateres med en usikkerhet på mindre enn 500 år. Dersom en finner materialer som den kan brukes på, er metoden helt overlegen 14C-metoden (se aldersbestemmelse, C-14-datering).

210Pb-metoden er basert på at 222Rn slipper ut i atmosfæren, hvor den har en halveringstid på 3,8 dager. Spaltningsproduktene er ikke lenger gassformige og vil synke ned på jordoverflaten hvor de spaltes videre. Her vil blyisotopen 210Pb konsentreres, da den har forholdsvis lang halveringstid. Den vil også avsettes på bunnen av hav og innsjøer, og dekkes over av nye lag. 210Pb er derved en «moderløs» nuklide som vil være forsvunnet etter ca. 200 år. Ved å måle minkingen av 210Pb nedover i sedimentlagene, kan en derved aldersbestemme de aller yngste lagene. Metoden brukes mye ved studier av forurensningshistorie og klimahistorie.

Nuklide Symbol Halveringstid Tidsenhet
Uran- 238 238U 4,4 · 109 år
Uran- 234 234U 248 000 år
Thorium- 230 230Th 75 200 år
Radium- 226 226Ra 1602 år
Radon- 222 222Rn 3,8 dager
Polonium- 218 218Po 3,05 minutter
Polonium- 214 214Po 0,000164 sekunder
Bly- 210 210Pb 22 år
Polonium- 210 210Po 138,3 dager
Thallium- 206 206Tl 4,19 minutter
Bly- 206 206Pb stabil

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.