aerosol (meteorologi)

Artikkelstart

Aerosoler er ørsmå, finforstøvede dråper eller partikler av enten fast stoff eller væske i en gass. I meteorologien viser aerosoler til faste partikler, for eksempel sot- eller saltpartikler, eller væskedråper i atmosfæren.

Faktaboks

Uttale
aerosˈol

Størrelsen på partiklene varierer fra mindre enn 10 nanometer til over 100 mikrometer i diameter. Siden partiklene/dråpene er så små, har de relativt lang levetid i atmosfæren og kan holde seg svevende i lufta i lang tid.

Primære og sekundære aerosoler

Vi skiller mellom primære og sekundære aerosoler.

Primære aerosoler er partikler som slippes direkte ut i atmosfæren. Dette kan være for eksempel:

  • Sjøsalt, som dannes av sjøsprøyt og bølger.
  • Mineralstøv. Dette er partikler fra jordoverflaten som virvles opp av vinden, for eksempel sand fra ørkenområdene.
  • Vulkansk opphav. Ved et vulkanutbrudd slippes det enorme mengder gasser og partikler ut i atmosfæren. Røyksøylene med vulkansk aske kan nå helt opp til stratosfæren (ca. 10 – 50 kilometer over jordoverflaten).
  • Brann. Skogbrann og lignende produserer en stor mengde aerosoler. Luften som varmes opp av brannen kan løfte partiklene høyt opp i atmosfæren, hvor vinden kan transportere partiklene langt bort fra den opprinnelige kilden.
  • Biogent opphav. Dette er partikler som produseres grunnet aktiviteten til levende organismer. Dette kan for eksempel være pollen, sopp, bakterier og virus.
  • Antropogent opphav. Dette er menneskeskapte partikler, og kan være for eksempel veistøv og karbonholdige aerosoler som dannes ved forbrenning av fossilt brensel.

Sekundære aerosoler er aerosoler som oppstår ved kjemiske reaksjoner. Eksempler på dette er:

  • Gasser som danner partikler.
  • Vegetasjon. Trær og annen vegetasjon slipper ut gasser som kalles flyktige organiske gasser (VOC – Volatile organic compounds).
  • Menneskeskapte gassutslipp. Bensin, kull og olje inneholder svovel, og mange av de sekundære aerolene dannes gjennom reaksjoner med svovel.
  • Naturlige svovelgasser.

Aerosoler og klima

Aerosoler i atmosfæren har en effekt på klima fordi de reflekterer og absorberer innkommende kortbølget stråling (solstråling) og påvirker «fangst» av utgående langbølget stråling (stråling fra jordoverflaten).

Aerosoler spiller en vesentlig rolle i dannelsen av skyer. Kort forklart er dette er fordi aerosoler gir vanndamp noe å «feste seg på» slik at det dannes skydråper. Vannløselige partikler påvirker skydråpenes antall og størrelse, som igjen bestemmer skyenes refleksjonsevne og den globale skydekningen. Skyenes optiske egenskaper er vesentlig for refleksjon/absorbsjon av innkommende og utgående stråling. For eksempel vil et tykt skydekke «fange» mer langbølget stråling og på kort sikt ha en varmende effekt.

Aerosoler er også en kilde til luftforurensning, og kan skape betennelser og luftveisinfeksjoner hos mennesker. Dette er fordi partiklene er så små, at de kan inhaleres.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg