Quadratura er en italiensk betegnelse for illusjonistisk utsmykning av vegger eller innertak i en bygning, hvor målet er å oppheve grensen mellom reell arkitektur og malt arkitektur, mellom inne og ute, slik at betrakteren kan oppleve de simulerte utsyn mot landskap eller himmel som om de er reelle.
Quadratura bygger på en scenografisk metode, som vanligvis kombinerer sentralperspektiv, ett forsvinningspunkt, forkortning og trompe-l´oeil, og som sjonglerer med reell og malt arkitektur og skulptur.
Det finnes eksempler på denne typen veggmaleri i Pompeii, for eksempel i Mysterievillaen.
Men det var først på 1500-tallet at italienske kunstnere utviklet quadratura systematisk.
Baldassare Peruzzi er kjent for sine raffinerte utsmykninger.
På 1600-tallet var flere malere opptatt av teoretiske studier av perspektiviske konstruksjoner, og siden denne interessen sammenfalt med teologenes ønsker om visualisering av mirakler, ble det utført flere spektakulære utsmykninger av tak i kirker.
Enkelte kunstnere, som Andrea Pozzo, lar den reelle arkitekturen gli umerkelig over i malt arkitektur, som igjen åpner seg mot himmelen, og figurene ser ut som om de svever fritt omkring i løse luften. Pozzo anvendte i sine utsmykninger så å si alltid sentralperspektiv med ett forsvinningspunkt.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.