perspektivtegning (arkitektur)

Perspektiv er beskrevet av Vitruvius, som bruker begrepet scaenographia, og som viser til det eldste eksempel han kjenner: Et scenebilde av Agatharkhos i Athen. Ansporet av dette skrev Demokritos og Anaxagoras om samme emne [ca. 430 fvt], om hvordan man etter øynenes måte å se på og linjenes sammenløpning kunne fastlegge et midtsted, som svarer til linjenes naturlige målforhold. Slik vil det til de forskjellige ting svare et bestemt bilde, som i scenemaleriene gir inntrykk av bygningene. Dermed vil det som er avbildet på rette og plane flater se ut som om noe synes å vike tilbake, annet å springe frem (Vitruvius bok VII, intr., 11). Selve prinsippet beskriver han slik: «Item scaenographia est frontis et laterum abscedentium adumbratio ad circinique centrum omnium linearum responsus.» (Likeledes er perspektiv tegning av front og tilbaketrekkende sider, og der alle linjer har innfunnet seg i sirkelens sentrum). Her er det altså et sentralperspektiv som skildres. Denne kunnskap synes ikke å være sterkt tilstede i middelalderen, hvilket mange underlige forsøk i billedkunsten viser, men perspektivprinsippet ble gjenoppdaget i renessansen, av den italiensk arkitekten Filippo Brunelleschi, omkring 1415–1420.

Alberti beskrev hans fremgangsmåte i sitt verk «Della pittura libri tre», dedisert til Brunelleschi i 1436. Det ble deretter utgitt på latin: De pictura (Editio princeps, Basel 1540) og i en rekke senere oversettelser.

• tegning

• Piero della Francesca: De prospectiva pingendi, 1474–82;
• Luca Pacioli: Summa de arithmetica geometria proportioni et proportionalità, 1494;
• Jean Pélérin-Viator: De artificiali perspectiva, Toul 1505;
• J. Courtonne: Traité de la perspective pratique, avec les remarques sur l’architecture, Paris 1725;
• G. B. da Vignola: Regole della prospettiva pratica, 4. utg. Venezia 1743.
• Georg Wolff: Mathematik und Malerei, Leipzig og Berlin 1916;
• Erwin Panofsky: Die Perspektive als symbolische Form, «Vorträge d. Bibl. Warb.» 1924–25, ss. 258 ff. (om Gianlorenzo Berninis Scala Regia);
• Nic. Stang: Alberti og perspektivet, «Byggekunst» 1959, tillegget s. 7;
• Samuel Y. Edgerton jr.: The Renaissance Rediscovery of Linear Perspective (Harper & Row);
• A. Johansson: Perspektiv-Lära, 1950;
• W. Abbott: The Theory and Practice of Perspective, 1950;
• Peter J. Gärtner: Filippo Brunelleschi 1377–1446, Köln 1998 ss. 22–25;
• Jon Aspeggen: Perspektivtegning – i billedkunst og arkitektur, Oslo 1998.