personlighetstest

Personlighetstester er en måte å måle personlighet på, altså en metode for å oppdage og beskrive stabile individuelle forskjeller mellom mennesker i tanker, følelser og atferd. Vitenskapelig personlighetspsykologi skal både beskrive hva personligheten består av, måle denne tilfredsstillende, og kunne predikere fremtidig atferd på bakgrunn av målingene.

Personlighetspsykologien tar utgangspunkt i at det finnes stabile individuelle forskjeller i hvordan mennesker tenker, føler og handler. Personlighetspsykologien skal både beskrive hva personligheten består av, og forutsi fremtidig atferd (og følelser og tanker) basert på målinger av personligheten.

Det finnes også forskjeller mellom mennesker i mentale evner og ferdigheter. Slike evneforskjeller eller intelligensforskjeller kan også måles med tester og predikere fremtidig atferd i IQ tester. Disse testene er altså forskjellige fra personlighetstester ved at de måler forskjell i evner, og ikke i atferd, tanker og følelser.

Gyldighetskrav

En grunnleggende trekk ved personlighetstester er at de er valide, det vil si at de tester relevante og målbare bestanddeler av personligheten. Den mest anerkjente tilnærmingen i moderne personlighetspsykologi er trekkteori; og av de forskjellige trekkteoriene er det femfaktormodellen som er mest utprøvet. Personlighetstester som måler femfaktormodellen vil derfor i stor grad måle vitenskapelig anerkjente sider ved personligheten. Gode målinger vil kunne forutsi fremtidig atferd til en viss grad, inkludert helseatferd og jobbprestasjoner.

I tillegg til høy validititet bør tester være reliable, det vil si at man bør helst få tilsvarende testresultat om man måler flere ganger.

Forskjellige typer personlighetstester

De fleste personlighetstestene som brukes i dag er selvbeskrivelsesskjema eller basert på spørreskjema. Det finnes derimot forskning som ser på stordata (big data) og bruk av sosiale medier for å måle personlighet. Dette er et forskningsområde som møter særskilte forskningsetiske utfordringer.

Personlighetstypebaserte tester

Mange av de mest brukte testene i næringslivet har påfallende lav grad av vitenskapelig støtte, og mange av dem gir neppe godt grunnlag for å måle moderne personlighetspsykologiskrelevante trekk, eller predikere fremtidig atferd i særlig grad. Mange av disse er basert på utdaterte teorier rundt personlighetstyper. Typebaserte overgeneraliseringer er også utbredt i populære bøker om temaet.

Trekkteoribaserte tester

Den best vitenskapelig etablerte teorien er trekkteori basert på femfaktormodellen. I denne tilnærmingen antar man at personligheten består av de følgende fem hovedfaktorene eller trekkene:

Den best dokumenterte/utforskede og mest omfattende testen basert på femfaktormodellen er Costa og McCrea sin NEO-PI-R test. Den måler de fem hovedfaktorene, samt seks underfasetter for hver av personlighetstrekkene.

Andre tester

Det finnes også andre vitenskapelig dokumenterte, mer spesifikke mål som ser på personlighetstilbøyeligheter som er mer avgrenset enn trekkene og fasettene i femfaktormodellen.

I klinisk arbeid

I klinisk psykologisk og psykiatrisk arbeid benyttes som regel ikke de normalpsykologiske testene basert på femfaktorteorien. En vanligere test i klinisk sammenheng er for eksempel MMPI-II, som er basert på svar på en rekke spørsmål som statistisk ga forskjeller mellom forskjellige grupper, og som man tenkte var klinisk relevante, mer enn en akademisk teori om personlighet. En gruppe tester som benyttes oftere i klinisk sammenheng enn i forskning og arbeidslivet er projektive tester, som for eksempel Rorschach, der hensikten er å måle ikke-bevisste sider ved personligheten. Disse testene er mindre i bruk enn tidligere, blant annet fordi de er vanskeligere og mer tidkrevende i bruk en spørreskjemaer, og har mindre vitenskapelig støtte.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Personlighetspsykologi

Leif Edward Ottesen Kennair

Professor i psykologi, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet