fenotype

Figur 1: Fenotype og genotype illustrert ved røde øyne hos bananflue. Røde øyne som skyldes rødt pigment i cellene i øynene er fenotypen, mens genet for røde øyne som ligger på X-kromosomet er genotypen. Bokstavrekken representerer kun et lite utdrag av genet.

Fenotype er innen genetikken de egenskapene hos et individ man kan observere direkte, altså de egenskapene som kommer til uttrykk i en organisme.

Fenotype står i kontrast til genotype, som er den informasjonen som ligger i genene (DNA) til et individ eller en celle. Se figur 1. Informasjonen i DNA-et kan beskrive flere varianter av et trekk, mens bare ett av disse, eller en kombinasjon av variantene, kommer til uttrykk.

Eksempler på egenskaper der vi ofte snakker om fenotype er øyefarge, farger på blomster, hvor høy en person er, om en erteplante har runde eller skrukkete frø, eller blodtype. Disse egenskapene har underliggende genetiske motstykker.

Fenotype og genotype

Genotypen inneholder alle oppskriftene (genene) for hvordan fenotypen skal se ut. Fenotypen er de fysiske karakteristikkene som kommer til syne når oppskriftene blir brukt til å lage et individ.

Det endelige resultatet for hvordan fenotypen ser ut bestemmes av flere faktorer:

  • Hvilke gener og genvarianter – kalt alleler – som er til stede i individet
  • Hvordan genene uttrykkes (genekspresjon) i et bestemt individ
  • Hvordan miljøet påvirker individet. For eksempel vil regn og tilgangen på næring i jorda påvirke hvordan en plante vokser.

Observasjon av fenotypen kan ikke alltid gi opplysning om genotypen, siden virkningen av visse arveanlegg kan skjules av andre arveanlegg gjennom dominante og recessive gener. Dersom man for eksempel bare har antiserum mot blodtype A, kan man ikke avgjøre om et individ er heterozygot (har arveanlegget for A bare på det ene kromosomet i paret) eller homozygot (har genet for A på begge kromosomer i paret). Man får i begge tilfeller fenotypen A, men ikke informasjon om genotypen, fordi A er dominant – genotypen kan altså være AA eller A0.

Fenotypen forandrer seg gjennom livet

Figur 2. Fenotypen forandrer seg gjennom livet. Her er dette illustrert ved utvikling hos sommerfugler som går fra larvestadiet, til puppe, til imago (voksen). De tre ulike fenotypene kommer fra den samme genotypen, men viser seg til forskjellige tider i en sommerfugls liv.

I motsetning til genotypen, som er så å si uforanderlig gjennom hele livet (bortsett fra noen få mutasjoner), forandrer fenotypen seg avhengig av hvor i livssyklusen individet er og hvordan miljøet påvirker det.

En sommerfugl er først en larve, så en puppe og til slutt en voksen sommerfugl. Alle disse stadiene i sommerfuglens utvikling er ulike fenotyper basert på den samme genotypen. Se figur 2.

Fenotypen til en type fisker som kalles ciklider forandrer seg dersom de lever i et miljø med tilgang til en type snegler, i motsetning til om de lever i et miljø uten disse sneglene. Når sneglene er tilstede, utvikler fiskene større tenner, slik at de kan klare å spise sneglene. Genotypen er den samme, men fordi miljøet varierer, blir fenotypen forskjellig.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg