Allport er også kjent som «trekk-psykologen» siden han var opptatt av å kategorisere alle egenskaper som kunne karakterisere en person. Han endte opp med tre nivåer av egenskaper eller trekk som var egnet til å identifisere individuelle forskjeller. Allports tre trekknivåer var:
-
Kardinaltrekk (grunnleggende trekk). Dette er trekk som dominerer personens atferd og som nærmest kan opptre som besettelser. Eksempler kan være berømmelse, pengebegjær, moter.
-
Sentrale trekk. Dette er egenskaper som karakteriserer oss alle og som former vår atferd i større eller mindre grad. Eksempel kan være ærlighet eller beskjedenhet.
- Sekundære trekk. Dette er egenskaper som fremkommer under spesielle betingelser og som ikke er åpenbare og synlige for alle. Eksempler kan være det man liker eller misliker og bidrar til å danne et mer fullstendig bilde av en person.
Allport utviklet også en teori om indre og ytre krefter som påvirker personens atferd. Han kalte dem for genotype og fenotype krefter. Genotype krefter er indre ressurser av informasjon og kunnskap som brukes under samspill med den ytre verden. Fenotype krefter er hvordan andre mennesker påvirker personens atferd.
Allport var blant de første psykologer som skilte mellom drifter (drives) og motiver (motives). Han tenkte seg at en drift formet motivene slik at motivet blir å betrakte som årsak til atferd. På denne måten tenkte han seg at drifter ble uavhengig av motiver, en teori kalt funksjonell autonomi.
Han leverte også et viktig bidrag til religionspsykologien gjennom boken The Individual and His Religion fra 1950. Andre verker er blant annet Personality fra 1937 og Becoming fra 1955, med norsk oversettelse Personlighetens utforming fra 1973.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.