ekstrovert

Artikkelstart

Ekstrovert er et personlighetsbeskrivende uttrykk i den sveitsiske psykiateren Carl Gustav Jungs typelære om mennesker med en utadvendt livsenergi. Ekstrovert er det motsatte av introvert. Dette begrepet, og teorien rundt det, bygger på personlighetstype-tilnærmingen til personlighet. Ekstroverte mennesker er i dagligtalen oppfattet som sosiale, pratsomme, kontaktsøkende, ikke så redde for å dumme seg ut, og de liker nyhet og variasjon. Dette er en enten-eller tilnærming, en typetilnærming som er foreldet, og man anbefaler ikke å bruke den i moderne personlighetspsykologi der man heller ser på dimensjonale personlighetstrekk.

Faktaboks

Uttale
ekstrovˈert
Etymologi
av ekstra- og latin ‘vende’
Også kjent som
utadvendt

I moderne forskning, basert på trekktilnærmingen fremfor typetilnærmingen, utført av blant andre Hans Jürgen Eysenck, Robert R. McCrae og Paul Costa jr., har dimensjonen ekstrovert–introvert vist seg å være blant de mest sentrale og grunnleggende for beskrivelse av mellommenneskelige forskjeller i personlighet. Ekstroversjon er i femfaktormodellen ett av fem trekk. I motsetning til typetilnærmingen forstår moderne personlighetspsykologi personligheten som et samspill mellom flere personlighetstrekk. De fleste mennesker er ikke enten ekstroverte eller introverte typer. Folk flest beskrives best som med grader av trekk og fasetter på en skala mellom mer introvert og mer ekstrovert.

De fleste mennesker er verken ekstroverte eller introverte som typer, men har grader av personlighetstrekket ekstroversjon, på kontinuumet mellom de to ytterpunktene «introvert» og «ekstrovert». Dette har konsekvenser for forskjellige personlighetstester.

Noen personlighetstester måler personlighetstrekk, som NEO-PI. Og slike trekk er normalfordelte, der de fleste er midt i fordelingen. Andre tester forsøker å måle personlighetstyper, og ønsker at de fleste skal være i ytterpunktene av fordelingen. Men personligheten er normalfordelt i virkeligheten, noe som gjør at typetester ikke er gode og overforenkler virkeligheten. Ved å tvinge folk enten-eller i typene introvert eller ekstrovert når de fleste er midt mellom, så vil testene komme til å tilfeldigvis plassere folk i den ene eller andre kategorien på grunn av målefeil og små endringer fra test til test.

Fordi personlighetstrekk ikke er enten-eller-fenomen men grader av tilbøyeligheter, kommer «ekstroverte» i mange forskjellige varianter og grader, og bruk av dette begrepet overforenkler derfor all beskrivelse av personen. Personligheten beskrives best av trekk og ikke av typer. Det anbefales derfor å gå bort fra å bruke begrepet «ekstrovert», og heller snakke om grad av introversjon-ekstroversjon.

Er man høy på ekstroversjon trenger man heller ikke like høyt på alle fasettene, slik at også en høy skåre på ekstroversjon gir forskjellige totale personlighetsuttrykk, der alle ikke dekkes av begrepet utadvendt. Det er mulig å være forholdsvis lav på fasetten sosiabilitet (det å være sosial og foretrekke selskap, som nok dekker det meste av det vi i dagligtalen omtaler som utadvendt), som altså mange ville opplevd som det motsatte av ekstrovert, og samtidig skåre høyt på andre ekstroversjonsfasetter som selvmarkering, spenningssøking og aktivitet, og således skåre høyt på ekstroversjon totalt. Men denne versjonen ville være mer sosialt dominerende og ikke nødvendigvis sosialt vennlig person, og mange ville kanskje ikke sagt at vedkommende primært var utadvendt, men kanskje mer brautende. Likevel ville vedkommende skåre høyt på ekstroversjon.

Samtidig må vi huske at det er fire andre hovedtrekk som også definerer personligheten vår: En person som skårer lavt på ekstroversjon, har også nivåer av personlighetstrekkene omgjengelighet, åpenhet for nye opplevelser, nevrotisisme og planmessighet også. For eksempel er deler av beskrivelsen vi så på innledningsvis slik utadvendt eller ekstrovert brukes i dagligtalen, delvis farget av lav grad av nevrotisisme (ikke redd for å dumme seg ut) og høy grad av åpenhet for nye opplevelser (liker nyhet og variasjon). Men dette er andre trekk. Det er derfor viktig å huske at en personlighet ikke kan reduseres til hvor høyt man er på ett trekk, men at personligheten er en kombinasjon av grader av fem hovedtrekk, hver med seks fasetter. Det anbefales derfor at man unngår å vurdere folk som enten introvert eller ekstrovert, og ikke bruker de begrepene i beskrivelse av seg selv eller andre. For større innsikt bør man lese mer om trekket ekstroversjon og femfaktormodellen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg