Brødrene Grimm er Jacob (1785–1863) og Wilhelm (1786–1859) Grimm, tyske litteratur- og språkforskere, mest kjent for å ha samlet og utgitt folkeeventyr.

Jacob Grimm studerte rettsvitenskap hos Carl von Savigny i Marburg og drev litterære studier i Paris fra 1805. I 1808 ble han bibliotekar hos kong Jérôme Bonaparte av Westfalen og reddet mange håndskrifter fra å bli sendt til Paris. I 1813 ble han hessisk diplomat og fikk i 1816 i oppdrag å kreve bortførte tyske bokskatter tilbake fra Frankrike. Under Wien-kongressen studerte han slavisk språk og litteratur. I 1816 ble han underbibliotekar i Kassel, følte seg forbigått og reiste i 1830 til Göttingen som ordinær professor og bibliotekar. Han ble forvist fra Hannover i 1837 for deltagelse i en protest mot grunnlovsbrudd. Han ble kalt til Berlin i 1840 som medlem av vitenskapsakademiet med jus docendi ved universitetet. I 1848 ble han valgt til nasjonalforsamlingen i Frankfurt som tilhenger av Preussens førerskap i samlingen av Tyskland.

Wilhelm Grimm studerte også rettsvitenskap. Han ble i 1814 bibliotekssekretær i Kassel, i 1830 underbibliotekar i Göttingen, professor i 1831. Han ble avsatt likesom broren i 1837, og ble medlem av Berlins vitenskapsakademi med jus docendi i 1840.

Brødrene Grimms arbeid er svært omfattende. Sammen utgav de Kinder- und Hausmärchen (1812–1815, utvalgte i norsk oversettelse 1988–1990, 2 bind), den første vitenskapelige utgaven av tyske folkeeventyr. Dessuten utgav de tallrike eldre tyske verker i tidsskriftet Altdeutsche Wälder (1813–1815), Deutsche Sagen (1816–1818), det gigantiske ordboksverket Deutsches Wörterbuch (tysk ordbok) siden 1854 (de nådde til ordet Frucht; verket ble fortsatt av andre og avsluttet i 1961).

Jacob utgav Über den altdeutschen Meistergesang (1811), Deutsche Rechtsaltertümer (1828), Reinhard Fuchs (1834), Deutsche Weistümer (bondevedtekter; 1840–1878), Geschichte der deutschen Sprache (1848) og de to store og grunnleggende verker: Deutsche Grammatik (1819–1837) og Deutsche Mythologie (1835). I den historiske Deutsche Grammatik formulerte han viktige lydlover, blant annet for den såkalte første germanske lydforskyvning, kalt Grimms lov. Han skapte også språkvitenskapelige begreper som avlyd og omlyd.

Wilhelm utgav Altdänische Heldenlieder, Balladen und Märchen (1811), Über deutsche Runen (1821) og Die deutsche Heldensage (1829).

Brødrene Grimm gjorde en banebrytende innsats hver på sitt felt. Jacob regnes som den tyske filologiens grunnlegger. Wilhelms arbeid var særlig grunnleggende for sagnforskningen, og han har hovedæren for den kunstnerisk fint avstemte gjenfortelling av de tyske folkeeventyrene. Begge interesserte seg sterkt for Norden. Ordet «Deutsch» (tysk) i boktitler omfatter vanligvis også det nordiske området. Samlede verker ble utgitt i 1985 ff. Brødrenes brev til Peter Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe er trykt i Festskrift til G. Gran (1916).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.