Knoller er oppsvulmede deler av en stengel eller rot. De er fylt med opplagsnæring og fungerer som hvileorgan for planten i kalde og/eller tørre perioder som er ugunstige for fotosyntese. Når hvileperioden er over gir knollen næring til plantens vekst. Knoller kan også bidra til å spre planten gjennom vegetativ formering. Mange arter med knoller, slik som potet og søtpotet, er viktige kulturplanter.
knoll
Flere arter i jamsslekten sprer seg ved hjelp av overjordiske stengelknoller.
Av
Jeevan Jose/Wikimedia Commons.
Lisens:
CC BY SA 3.0
Knollkjeks er en art i skjermplantefamilien med stengelknoller som blir rundt 2cm brede. En kulturform med større stengelknoller, som de på bildet, dyrkes som rotgrønnsak.
Jordskokk er en annen kulturplante som dyrkes for knollenes skyld. Knollene kan overleve milde vintre og gi opphav til nye planter neste år.
Flere arter med knoller er kulturvekster. Jordmandel dyrkes for de søte og oljerike knollene sine, som blant annet brukes til å lage en søt drikk som er populær i Spania ("horchata de chufas") og Nigeria ("kunnu aya").
Av
Marco Schmidt/Wikimedia Commons.
Lisens:
CC BY SA 3.0
Stengel- og rotknoller
Man skiller mellom stengelknoller, som dannes på stengler, og rotknoller, som dannes på røtter.
Stengelknoller
Stengelknoller kan dannes av overjordiske eller underjordiske stengeldeler. Overjordiske stengelknoller har grønne blad og blomster, og finnes for eksempel hos en del epifyttiske orkideer. Underjordiske stengelknoller dannes av jordstengler, stengeldeler som ligger under jorden. Underjordiske stengelknoller har leddknuter, stengelledd (internodier) og blad eller arr etter blader slik som overjordiske stengler, men bladene er reduserte. Underjordisk stengelknoll finnes for eksempel hos potet. Her er bladene bare noen fargeløse, skjellaktige dannelser rundt «øynene», som snart forsvinner.
Rotknoller
Vegetativ formering ved hjelp av knoller
Når det skyter skudd fra underjordiske knoller sprer planten seg. Denne formen for spredning kan resultere i en stor organisme som ser ut som flere planter over jorden. Dersom forbindelsen mellom deler av planten brytes, har planten formert seg vegetativt. Overjordiske stengelknoller kan også løsne og slå rot der de lander. Denne formen for vegetativ formering finnes for eksempel hos noen arter i jamsslekta.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.