Meteorittkrater, Barringer-krateret eller Meteor Crater i Arizona er kanskje verdens mest kjente meteorittkrater. Diameteren er 1200 m, dybden 174 m, og ringvollen hever seg 40–50 m over terrenget omkring. Alderen er bestemt til ca. 49 000 år.

iStockPhoto. Begrenset gjenbruk

Meteorittkrater er en sirkulær fordypning i en planets eller månes overflate. I jordoverflaten dannes meteorittkrater ved nedslag av en meteoritt som har hatt en slik størrelse (over ca. 10 tonn) at den har truffet Jorden med kosmisk hastighet (ca. 20 km/s eller mer).

I forhold til Månen og våre naboplaneter Mars og Merkur har Jorden relativt få meteorittkratre. Dette skyldes først og fremst atmosfærens bremsende virkning på mindre meteoritter, men også at de geologiske krefter visker ut sporene etter meteorittnedslag ved for eksempel foldning, forvitring, erosjon og tildekking med sedimenter.

Siden 1950-årene er det oppdaget en rekke meteorittkratre, og nå kjenner man til mer en 185 stykker. Diameteren varierer mellom noen få meter og 300 km. De fleste er funnet i de gamle stabile skjoldområder, særlig er det kanadiske området godt undersøkt.

Det mest kjente meteorittkrateret er Barringer-krateret eller Meteor Crater i Arizona (også kalt Canyon Diablo, som egentlig er en elveslukt i nærheten), oppdaget allerede i 1891. Diameteren er 1200 m, dybden 174 m, med en ringvoll som hever seg 40–50 m over terrenget omkring. Bruddstykker av meteorjern er funnet i det utkastede steinmaterialet. Alderen er bestemt til ca. 49 000 år.

Den 30. juni 1908 skal det ha falt en kjempemeteoritt i Tunguska-området i Sibir. Et kraftig lys og en voldsom trykkbølge er beskrevet av øyenvitner, og fenomenet ble registrert på seismografer. Den første ekspedisjonen kom til stedet først etter 19 år. Det har ikke lykkes å påvise verken et krater eller meteorittmateriale, men skogen ble rasert i et 250 km2 stort område.

I slutten av 1980-årene ble det vist at den såkalte gardnosbreksjen i Hallingdal, som tidligere ble oppfattet som en vulkansk eksplosjonsbreksje, i virkeligheten er blitt dannet ved et meteorittnedslag, se Gardnos meteorittkrater. Et stort meteorittkrater er også påvist på havbunnen i Barentshavet, se Mjølnir. Senere har det også blitt påvist et meteorittkrater ved Ritland i Rogaland.

Meget høye trykk og temperaturer oppstår i nedslagsområdet for en stor meteoritt. En kuleformet steinmeteoritt med 900 m i diameter som treffer jordoverflaten med en hastighet av 20 km/s, vil kunne danne et krater på størrelse med Ries-krateret i Nördlingen i Bayern (se tabell). Beregninger gir verdier på omkring 4,5 mill. atm og 15 000 °C i sentrum av nedslagsområdet i et slikt tilfelle. Både meteoritten og bergartene i nærheten vil for en stor del fordampe. Derfor finner man vanligvis lite meteorittmateriale i og omkring slike kratre, bare i forbindelse med små kratre kjenner man rester av meteorjern.

I forskjellige soner omkring selve nedslagsfeltet vil bergartene delvis smelte (se suevitt), mineraler omdannes ved trykkpåvirkning, det skjer deformasjoner, dannelse av breksjer (impaktitter) og oppsprekking av bergartene. Kvarts vil ved høye trykk og relativt lave temperaturer gå over i høytrykksmodifikasjonene coesitt og stishovitt. Såkalt diaplektisk glass dannes av feltspat og kvarts i fast tilstand ved påvirkning av sjokkbølger med trykk på 300 000–400 000 atm (se maskelynitt). Ved trykk på 100 000–300 000 atm blir kvarts og feltspat plastisk deformert med dannelse av karakteristiske lameller.

Store meteorittnedslag kan forårsake alvorlige klimaforverringer som vil kunne ha betydelig innvirkning på livet på Jorden. At dinosaurene døde ut ved slutten av kritt-tiden, antas å skyldes at en kjempemeteoritt slo ned i Mexico (Chicxulubkrateret). Bergarter dannet på overgangen kritt/tertiær viser en iridium-anomali, det vil si at de er anriket på grunnstoffet iridium, som opptrer i høyere konsentrasjoner i meteoritter enn i vanlige jordiske bergarter.

Man antar at tektitter, som er små glasslegemer som opptrer i flere områder på Jorden, er oppstått ved at smeltet bergartsmateriale er slynget ut med høye hastigheter fra meteorittkratre. For eksempel stammer moldavittene sannsynligvis fra Ries-krateret.

Sted Diameter (km) Alder (ca. mill. år)
Vredefort, Sør-Afrika 300 2023
Sudbury, Ontario, Canada 250 1850
Chicxulubkrateret, Mexico 180 65
Manicouagan, Quebec, Canada 100 214
Charlevoix, Quebec, Canada 54 357
Siljan, Dalarna, Sverige 52 368
St.Martin, Manitoba, Canada 40 220
Carswell, Saskatchewan, Canada 39 115
Clearwater Lake West, Quebec,Canada 36 290
Clearwater Lake East, Quebec,Canada 26 290
Steen River, Alberta, Canada 25 95
Ries, Bayern, Tyskland 24 15

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.