Tektitt, lite rundaktig legeme av silikatglass som finnes i sedimentære avleiringer i flere områder på Jorden.

Tektitter kan ha forskjellige former (f.eks. dråper, kuler, skiver, knappelignende) og bærer som oftest preg av å være utformet av aerodynamiske krefter, dvs. ved flukt gjennom atmosfæren. Overflaten kan være glatt, men er også ofte sterkt hullet og korrodert. Vekten er vanligvis omkring et par gram (den største veier 3,2 kg), og fargen er grønnlig, brunlig eller svart.

Tektitter har gjerne navn etter de områder hvor de finnes; de mest kjente typer er moldavitt (Tsjekkia), bediasitt (Texas), australitt (Australia og Tasmania), billitonitt og javanitt (øyene Billiton og Java i Indonesia), indochinitt (Indokina), philippinitt (Filippinene).

Opprinnelsen til tektitter har vært meget omstridt. Enkelte har antatt at de er av ekstraterrestrisk (utenomjordisk) opprinnelse, f.eks. dannet ved at materiale er slynget ut fra Månen ved meteorittnedslag. De fleste forskere antar nå at tektittene har oppstått ved store meteorittnedslag på Jorden, ved at smeltet steinmateriale er blitt slynget ut gjennom atmosfæren og har falt ned igjen som en «skur» over begrensede områder. Det er f.eks. vist at moldavittene med stor sannsynlighet stammer fra Ries-krateret i Tyskland; bl.a. aldersbestemmelser på 14,8 mill. år for både kraterdannelsen og moldavittene viser dette. Tektittenes kjemiske sammensetning og isotopforhold sannsynliggjør også en jordisk opprinnelse.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.