Ritland Meteorkrater, gård i Hjelmeland kommune i Rogaland.

For ca 540 millioner år siden traff en meteoritt på mellom 100-150 m Ritland, Rogaland med en fart på, omtrent 25 km/s og dannet et krater på 2,7 km i diameter og 400 meter dypt. Berggrunnen ble knust og delvis smeltet, mens meteoritten antas å ha fordampet i smellet. Store steinblokker ble slynget flere kilometer ut fra nedslagpunktet. Her var da et grunt hav og krateret ble senere fylt med avsettningsbergarter (sedimenter). På grunn av at disse sedimentene som har dekt over kratere, har det vært relativt godt beskyttet og ikke blitt nevneverdig omdannet ved senere tiders bevegelser i fjellgrunnen. Derfor inneholder de fremdeles synlige fossiler fra den kambriske tidsalderen, som trilobitter og brachiopoder. Selv om mesteparten av krateret i dag er blottlagt, er fremdeles den østre delen av krateret fylt med sedimenter i form av svart skifer. Disse danner en loddrett vegg, med en skråning av løs nedrast skiferstein nedenfor. Tilsvarende sedimenter fra omkringliggende områder er mer omdannede (dette skjedde under den kaledonske fjellkjededannelsen i silur og devon) og kalles fyllitt.

Krateret ble oppdaget i år 2000 av geologen Fridtjof Riis og det har senere vært vitenskapelige undersøkelser på krateret. Det endelige beviset for at det dreier seg om et nedslagskrater kom i år 2008, da man fant «sjokket kvarts. Dette er kvartskorn med et karakteristisk mønster av sprekker, som bare kan dannes ved ekstremt høyt trykk, som oppstår ved meteoritt nedslag.

På grunn av den lange tiden siden nedslaget i Ritland og de prosessene som har påvirket landskapet siden da, er det ikke så lett å se ved første øyekast at det dreier seg om et nedslagskrater. Det er likevel mulig å se gropen i landskapet, sedimentene som fremdeles ligger i den østre delen av krateret og de breksjerte bergartene.

Andre karatere i Norge er Gardnos og Mjølnir.

Litteratur:

Larsen, J. Bilet, M. Thoresen, Ø. & Selbekk, R. 2014. Norske meteoritter. ISDN er 7029660051101. Kunstbokforlaget DEN GYLDNE BANAN. s. 128.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.