stishovitt

Stishovitt er et fargeløst mineral som består av silisiumdioksid (SiO2), og som bare er stabilt ved veldig høyt trykk.

Faktaboks

uttale:
stishovˈitt
etymologi:

etter den russiske krystallografen S. M. Stishov (Stisjov) som var den første som syntetiserte forbindelsen

Stishovitt er funnet i meteorittkratere og er dannet ved trykk på over 100 000 atm. Mineralet ble først beskrevet i 1962 og opptrer sammen med coesitt, en annen modifikasjon av silika (SiO2), som oppstår ved trykk på over cairka 30 000 atm.

Stitshovitt har samme struktur som rutil (TiO2), med silisium i 6-koordinasjon. I de andre polymorfe formene av SiO2 er silisium i 4-koordinasjon, og de har lavere densiteter (se kvarts og polymorfi).

Egenskaper

Egenskap Verdi
Sammensetning oksid
Kjemisk formel SiO2
Hardhet 7½–8
Massetetthet 4,35 g/cm³
Krystallsystem tetragonalt

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg