Impaktitt breksje fra Gardnoskrateret, Hallingdal. 

impaktitt breksje av Øivind Thoresen, Naturhistorisk museum, UiO. Gjengitt med tillatelse

Impaktitt er en gruppe bergarter som er resultatet av et større meteorittnedslag med dannelse av et meteorittkrater. Impaktitt kalles også nedslagsbergarter.

Disse sjokkmetamorfe bergartene er dannet ved kraftige mekaniske krefter (kortvarig høyt trykk på  250 000 til 1 million atmosfærer) og høye temperaturer som forekommer ved treffpunktet. Bergarter blir knust opp og kan bli omdannet /smelte opp på grunn av den høye temperaturen (se diaplektisk glass).

Nedslaget kan medføre dannelse av mineraler som stishovitt og coesitt som kun kan oppstå under høyt trykk. Stishovitt blir dannet ved trykk på over 100 000 atmosfærer, og coesitt oppstår ved trykk på over ca. 300 000 atmosfærer. Påvising av kvarts med sjokklinjer er ofte en god indikasjon på et tidligere meteorittnedslag.

Tektitter, som er små glasslegemer som opptrer i flere områder på Jorden, er oppstått ved at smeltet bergartsmateriale er slynget ut med høye hastigheter fra meteorittkratre kan også regnes som en impaktitt.

I Tyskland er Ries-krateret de mest kjente nedslagskratere for impaktittbergarten suevitt. Gardnosbreksjen, som inneholder mikro-diamanter, er et eksempel på impaktittbergart i Norge.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.