Gravitropisme

Gravitropisme. 1, 2 og 3 viser hvordan en vannrett stilt stengel bøyes ved negativ gravitropisme. Til høyre viser a, b og c positiv gravitropisme hos en vannrett stilt bønnerot.

Av /Store norske leksikon ※.

Gravitropisme er vekstbevegelser hos planter fremkalt av tyngdekraften. De kan ses ved at plantens forskjellige deler inntar bestemte stillinger i forhold til tyngdekraftens retning. Hovedroten vil vokse loddrett nedover, positiv gravitropisme, mens stengelen vil vokse loddrett oppover, negativ gravitropisme. Siderøtter og sideskudd av første orden vil stille seg skrått i forhold til hovedaksen, plagiogravitropisme, mens grener av høyere orden er ufølsomme overfor tyngdekraften, agravitropisme.

Faktaboks

Uttale
gravitropˈisme
Også kjent som
tidligere kalt geotropisme

Resultatene av voksemåten er av betydning for plantene, fordi rotsystemet gjennomtrenger et større volum av jorden, og plantenes evne til å oppta vann og salter øker. På samme måte vil gravitropisme hos det overjordiske skuddsystemet resultere i at bladene kommer i en gunstigere stilling i forhold til lyset; her spiller også fototropiske bevegelser en rolle.

Det finnes også unntak fra vanlig voksemåte. Rotstokker og utløpere er diagravitropiske, det vil si at de vokser vannrett. Gravitropisk reaksjon hos en plantedel kan i visse tilfeller endre seg i løpet av plantens utvikling. Blomsterstilken hos valmue er for eksempel positiv gravitropisk på knoppstadiet, mens den på blomstrings- og fruktstadiet er negativ gravitropisk. Hvis en plantedel bringes kunstig ut av sin naturlige stilling, vil de krumme seg slik at de etter hvert inntar opprinnelig stilling. Det er bare de voksende områdene (strekningssoner) i et planteorgan som kan foreta slike gravitropiske krumninger. Veksten er da hurtigere på organets ene side enn på den motsatte, slik at det oppstår en vekstbevegelse.

Hormonpåvirkning

En stengel som legges horisontalt vil etter kort tid bøye seg oppover slik at den får en vertikal stilling. Det har vist seg at plantehormonet auxin spiller en viktig rolle i denne prosessen. Auxin transporteres fra de øvre, yngste delene av skuddet mot roten. I stengelens strekningssone vil auxin på en ennå uklar måte fordele seg med større konsentrasjon på stengelens underside enn oversiden. Da auxin stimulerer cellestrekningen hos stengler, vil den derfor vokse mest på undersiden og derved bøye seg oppover.

Forholdene er bedre forstått i røtter. Aller ytterst i en rotspiss ligger rothetten. En del av cellene i denne inneholder statolitter, legemer med stivelseskorn. På grunn av tyngden forskyver statolittene seg i et gravitasjonsfelt, det vil si at tyngdekraften beveger dem mot den celleveggen som i den horisontalt liggende roten er blitt cellens underside. Under denne bevegelsen støter statolittene mot cellens membraner (plasmalemma og endoplasmatisk retikulum). Dette ser ut til å utløse en tverrtransport av auxin fra den øvre delen av rothetten til strekningssonen (2–3 millimeter fra rotspissen). Den høyere auxinkonsentrasjonen er nå overoptimal for vekst hos røtter, slik at rotveksten på undersiden blir mindre enn på oversiden. Roten bøyer seg derfor nedover.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg