Gravitropisme er vekstbevegelser hos planter fremkalt av tyngdekraften. De kan ses ved at plantens forskjellige deler inntar bestemte stillinger i forhold til tyngdekraftens retning. Hovedroten vil vokse loddrett nedover, positiv gravitropisme, mens stengelen vil vokse loddrett oppover, negativ gravitropisme. Siderøtter og sideskudd av første orden vil stille seg skrått i forhold til hovedaksen, plagiogravitropisme, mens grener av høyere orden er ufølsomme overfor tyngdekraften, agravitropisme.
Resultatene av voksemåten er av betydning for plantene, fordi rotsystemet gjennomtrenger et større volum av jorden, og plantenes evne til å oppta vann og salter øker. På samme måte vil gravitropisme hos det overjordiske skuddsystemet resultere i at bladene kommer i en gunstigere stilling i forhold til lyset; her spiller også fototropiske bevegelser en rolle.
Det finnes også unntak fra vanlig voksemåte. Rotstokker og utløpere er diagravitropiske, det vil si at de vokser vannrett. Gravitropisk reaksjon hos en plantedel kan i visse tilfeller endre seg i løpet av plantens utvikling. Blomsterstilken hos valmue er for eksempel positiv gravitropisk på knoppstadiet, mens den på blomstrings- og fruktstadiet er negativ gravitropisk. Hvis en plantedel bringes kunstig ut av sin naturlige stilling, vil de krumme seg slik at de etter hvert inntar opprinnelig stilling. Det er bare de voksende områdene (strekningssoner) i et planteorgan som kan foreta slike gravitropiske krumninger. Veksten er da hurtigere på organets ene side enn på den motsatte, slik at det oppstår en vekstbevegelse.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.