merd

Fiskeoppdrett. Fiskeoppdrettsanlegg med merder i Selfjorden, Lofoten. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Artikkelstart

Merd, innhegning i sjøen for oppbevaring, fôring og stell av oppdrettsfisk. Merden består av en notpose som blir holdt oppe av en flytekonstruksjon. Maskene i nota er slik at fisken ikke går seg fast.

Faktaboks

Uttale

mæːr

Etymologi
norrønt merð

Ordet merd ble tidligere brukt om fiskeredskaper i elver.

Merder har ulike størrelser, former (runde og firkantede) og bruksområder.

Typer

Åpne merder er merder hvor noten tillater vannstrømmene å flyte fritt gjennom merden.

Lukkede merder har en tett vegg som skiller fisken i merden fra miljøet i havet på utsiden av merden. Fordeler med lukkede merder er at sjøvann kan hentes inn fra vanndyp der det er lite lakselus, den tette veggen hindrer lakselusen (som lever i de øvre vannmassene) å komme inn i merdene og at partikulært organisk materiale (som fôrspill og avføring) fra fiskeoppdrett kan samles opp.

Semi-lukkede merder har tette notvegger, men partikulært organisk materiale samles ikke opp før utslipp til sjøen.

Offshore-merder er større konstruksjoner som brukes i oppdrett av laks i åpne havområder.

Nedsenkbare merder kan senkes ned til vanndyp hvor det er mindre lakselus og er en måte å redusere påslag av lakselus på oppdrettslaksen.

Snorkelmerder er merder med et tak av not for å hindre at laksen svømmer i de øvre vannmassene hvor de høyeste konsentrasjoner av lakselus finnes. Disse merdene har en presenningkledd passasje opp til overflaten slik at laksen har tilgang til luft og til etterfylling av svømmeblæren.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg