Bergnebb er en liten beinfisk som de fleste som har oppholdt seg langs brygger og skjær langs kysten har sett. Fisken er lett kjennelig på en svart flekk forrest i ryggfinnen og én på hver side av haleroten.

Bergnebben kan bli opptil 18 cm lang, men er vanligvis mye mindre. Den er rødbrun med et blålig, grønnlig eller gulaktig skjær nedover sidene, buken nesten hvit. Den ser ofte stripet ut (derav navnet strikjette) på grunn av en mørk flekk under hvert skjell.

Arten finnes fra Svartehavet og Middelhavet til Marokko i sør og Norge i nord. I Norge er den utbredt hovedsakelig i sør, opp til Trøndelag. Den er sjelden lenger nord.

Om sommeren er bergnebb en livlig art langs fjæra og ned til 10–20 meters dyp. Om vinteren trekker den ut på dypere vann, gjerne ned til 50 meter. Fra Oslofjorden er det imidlertid funn av bergnebb i trålfangster fra 160 meters dyp.

Bergnebb synes å like seg best på steinbunn med mye alger. Den er ikke særlig sky og lar seg lett se. Ungfiskene finnes også blant ålegress på grunt vann.

Føden til bergnebbene er særlig muslinger og krepsdyr, men de spiser også blåskjell, tanglus og tanglopper. Til mer tilfeldig føde spiser de også snegler, sekkedyr, børstemark og rekebarn.

Bergnebbene blir kjønnsmodne rundt treårsalderen i Norge. Gytingen foregår vanligvis i juni–juli. Hannen har i gytetiden flere rekker med små, røde prikker på forkroppen under sidelinjen, mens hunnen har mørke striper på buken. Opptil tre uker vokter hannen et revir på 0,5-2 m2. Hunnen søker etter reviret, og leken foregår parvis.

De pelagiske eggene har en diameter på ca. 1 mm og klekkes etter fire døgn når vanntemperaturen er 20 grader. Larvene lever pelagisk i ca. én uke, og søker etterpå ned til bunnen.

Bergnebb brukes nå som «pussefisk» innen lakseoppdrett; den fjerner lakselus, en hoppekreps-art som parasitterer huden til laks og som er et stort problem innen oppdrettsnæringen. Denne bruken har medført at bergnebb nå blir hardt beskattet langs hele kysten.

Dessverre er det fortsatt lite kunnskap om hvor hard beskatning arten tåler. Fisket er regulert gjennom kvotebegrensninger, minstemål, redskapsbegrensning og tidsbegrensning. Fiskeridirektoratet regulerer fisket og utsteder nye regler hvert enkelt år.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.