Bergnebb

BON. begrenset

Bergnebb, berse, strikjette, stinte, råte m.fl., Ctenolabrus rupestris, benfiskart i leppefiskfamilien. Opptil 18 cm, rødbrun med et blålig, grønnlig eller gulaktig skjær nedover sidene, buken nesten hvit. Ser ofte stripet ut (jf. strikjette) på grunn av en mørk flekk under hvert skjell. Lett kjennelig på en svart flekk forrest i ryggfinnen og én på hver side av haleroten.

Utbredelsen av denne arten er fra Svartehavet og Middelhavet til Marokko i sør og Norge i nord. Om sommeren er bergnebb en livlig art langs fjæra og ned til 10-20 meters dyp. Om vinteren trekker den ut på dypere vann, gjerne ned til 50 meter. Fra Oslofjorden  er det imidlertid funn av bergnebb i trålfangster fra 160 meters dyp.

Bergnebb synes å like seg best på steinbunn med mye alger.  Den er ikke særlig sky og lar seg lett å se. Ungfiskene finnes også blant ålegress på grunt vann. Føden til bergnebbene er særlig muslinger og krepsdyr. Men de spiser også blåskjell, tanglus og tanglopper. Til mer tilfeldig føde spiser de også snegler, sekkedyr, børstemark og rekebarn.

Bergnebbene blir kjønnsmodne rundt treårsalderen i Norge. Gytingen foregår vanligvis i juni-juli. Hannen har i gytetiden flere rekker med små, røde prikker på forkroppen under sidelinjen, mens hunnen har mørke striper på buken. Opptil tre uker vokter hannen et revir på 0,5-2 m2. Hunnen søker etter reviret og leken foregår parvis. De pelagiske eggene har en diameter på ca. 1 mm og klekkes etter fire døgn når vanntemperaturen er 20 grader. Larvene lever pelagisk i ca. én uke, og søker etterpå ned til bunnen.

Bergnebb brukes nå som «pussefisk» innen lakseoppdrett; den fjerner lakselus, en hoppekrepsart som parasitterer huden til laks og som er et stort problem innen oppdrettsnæringen. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.