kvartbekkasin

Med en kroppslengde på 17–20 centimeter er kvartbekkasin den klart minste av våre bekkasiner. Den korte og kileformede stjerten gjør at den har en kompakt kroppsbygning. Sammenlignet med de andre bekkasinene har den dessuten et betydelig kortere nebb.

Det meste av fjærdrakten er spraglet i brune fargetoner, men undersiden er hvit. På nært hold er den mørke ryggen, med grønnaktig metallglans og kraftige gule lengdestriper, et godt kjennetegn.

Kvartbekkasin har et kryptisk levesett som gjør at den kan være vanskelig å oppdage. Sittende på bakken trykker den svært hardt, og en kan nærmest trå på den før den tar til vingene. Som regel er kvartbekkasinen taus når den flyr opp fra bakken, og vanligvis flyr den bare en kort distanse før den lander igjen.

Kvartbekkasin er en monotypisk art, det vil si den eneste arten som tilhører slekten Lymnocryptes.

Det meste av året er kvartbekkasinen taus. I hekkesesongen har imidlertid hannen et eiendommelig fluktspill, hvor den under spektakulære stup lager en svært karakteristisk lyd. Lyden som frambringes kan beskrives som en lang serie med «kollorapp» som gjentas i rask rekkefølge, og klangen kan minne om en hest som galopperer på et hardt underlag. Denne lydstrofen har en varighet på omkring åtte sekunder, og etterfølges av en rytmisk serie med tynne fløytetoner.

Det er nærmest umulig å bedømme retningen til lyden som kvartbekkasinen lager under sitt fluktspill. Derfor er det svært vanskelig å få øye på en spillende kvartbekkasin.

Utbredelsen strekker seg i et bredt belte gjennom den boreale barskogssonen fra nordøstlige deler av Skandinavia til østlige deler av Sibir. Det finnes i tillegg noen isolerte bestander sør i Sverige og i Øst-Europa.

I Norge er hekkeutbredelsen i hovedsak begrenset til østlige fjellstrøk i Finnmark. Det foreligger også noen spredte hekkefunn i østlige fjellområder fra Innlandet til Nordland. Norsk Ornitologisk Forening vurderte i 2015 den norske hekkebestanden til å være i størrelsesorden 500–1000 par

Kvartbekkasinen hekker på svært fuktige myrer, fortrinnsvis oversvømte gressmyrer. Sammen med fjellmyrløper er kvartbekkasin den av våre vadefugler som foretrekker de våteste myrområdene.

Dietten består i hovedsak av virvelløse dyr slik som insekter, meitemark, og små snegler og muslinger. I tillegg spiser den noe vegetabilsk føde i form av frø og skudd fra planter. Næringssøket foregår som regel ved at kvartbekkasinen stikker det lange nebbet ned i bløt jord og mudder.

Egglegging skjer i perioden juni–juli. Eggene legges i en fordypning på en gress eller mosegrodd tue som gjerne er omgitt av vann. De vanligvis fire pæreformede eggene ruges i 21–24 døgn.

Mange av detaljene vedrørende hekkebiologien til kvartbekkasin er dårlig kjent. Derfor er det blant annet ukjent i hvilken grad hannen deltar i ruging og ungepass.

Kvartbekkasinen er en trekkfugl. De som hekker i Norge overvintrer hovedsakelig i Vest-Europa og ved Middelhavet. En del kvartbekkasiner overvintrer også langs kysten av Sør-Norge. Under høsttrekket, og om vinteren, påtreffes den som regel på oversvømte gressmarker eller andre våte steder slik som grøfte- og bekkekanter.

Vårtrekket skjer hovedsakelig i april–mai, men kvartbekkasinene ankommer ikke hekkeområdene i Finnmark før i slutten av mai eller begynnelsen av juni. De forlater Norge i perioden september–november.

• fugler i Norge
• vadefugler
• bekkasiner

• BirdID: Faktaside om kvartbekkasin