Bekkasiner, fuglearter i snipefamilien, i Norge representert med enkeltbekkasin og dobbeltbekkasin i slekten Gallinagoog kvartbekkasin i slekten Lymnocryptes. Slekten Gallinagoer med 17 arter utbredt over hele Jorden, mens kvartbekkasin er eneste art i sin slekt.

Alle bekkasiner har meget langt, rett nebb, relativt korte ben og en brungul spraglet drakt. Overnebbet er bøyelig i spissen og kledd med en følsom hud som egner seg til å finne insekter og mark nede i myrjord og gytje.

Beiter i myrjord og gytje ved å stikke nebbet dypt ned.

Bekkasinene er særlig i aktivitet i skumringen og om natten. I Sør-Norge er de mest å finne på fjellmyrer, og langs kysten på Vestlandet og nordover.

De er trekkfugler, men noen få kan overvintre langs kysten.

Jakt på bekkasiner var i eldre tid vanlig i aug.–sept.; nå er det bare tilfeldig at noen få skytes under rypejakten.

Bekkasin er fra fransk eller italiensk, egentlig 'fugl med langt nebb'.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.