Bekkasiner, fuglearter i snipefamilien, i Norge representert med enkeltbekkasin og dobbeltbekkasin i slekten Gallinagoog kvartbekkasin i slekten Lymnocryptes.Slekten Gallinagoer med 17 arter utbredt over hele Jorden, mens kvartbekkasin er eneste art i sin slekt. Alle bekkasiner har meget langt, rett nebb, relativt korte ben og en brungul spraglet drakt. Overnebbet er bøyelig i spissen og kledd med en følsom hud som egner seg til å finne insekter og mark nede i myrjord og gytje, hvor de beiter ved å stikke nebbet dypt ned. Bekkasinene er særlig i aktivitet i skumringen og om natten. I Sør-Norge er de mest å finne på fjellmyrer, og langs kysten på Vestlandet og nordover. De er trekkfugler, men noen få kan overvintre langs kysten. Jakt på bekkasiner var i eldre tid vanlig i aug.–sept.; nå er det bare tilfeldig at noen få skytes under rypejakten.

Navnet bekkasin er fra fransk eller italiensk, egentlig 'fugl med langt nebb'.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.