Bekkasiner, fuglearter i snipefamilien, i Norge representert med enkeltbekkasin og dobbeltbekkasin i slekten Gallinagoog kvartbekkasin i slekten Lymnocryptes. Slekten Gallinagoer med 17 arter utbredt over hele Jorden, mens kvartbekkasin er eneste art i sin slekt.

Alle bekkasiner har meget langt, rett nebb, relativt korte ben og en brungul spraglet drakt. Overnebbet er bøyelig i spissen og kledd med en følsom hud som egner seg til å finne insekter og mark nede i myrjord og gytje.

Beiter i myrjord og gytje ved å stikke nebbet dypt ned.

Bekkasinene er særlig i aktivitet i skumringen og om natten. I Sør-Norge er de mest å finne på fjellmyrer, og langs kysten på Vestlandet og nordover.

De er trekkfugler, men noen få kan overvintre langs kysten.

Jakt på bekkasiner var i eldre tid vanlig i aug.–sept.; nå er det bare tilfeldig at noen få skytes under rypejakten.

Bekkasin er fra fransk eller italiensk, egentlig 'fugl med langt nebb'.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.