sangha

Sangha er den tredje av buddhismens «tre juveler», ved siden av Buddha og dharma. Sangha betegner vanligvis spesifikt buddhismens ordinerte munker og nonner, det vil si den monastiske ordenen, som adskilt fra legfolket. Begrepet finnes også brukt i videre forstand og inkluderer da alle buddhister: munker, nonner og legfolk av begge kjønn.

Sanghaen, i betydning av munkeordenen, har spilt en sentral rolle i buddhismens historiske utvikling og spredning og utgjør fortsatt buddhismens mest sentrale institusjon. Hovedsakelig organisert innen klosterlivets rammer har munkene komponert og bevart den buddhistiske litteraturen og læren og forkynt denne til legfolket. Legfolket er på sin side ansvarlige for å opprettholde sanghaen gjennom donasjoner av mat, klær og lignende. Slike donasjoner gir legfolket religiøs fortjeneste (punya), det vil si «god karma».

Sanghaen har vært, og er, i prinsippet åpen for nesten alle, uavhengig av stand (varna) og kjønn, selv om det alltid har vært visse begrensninger på hvem som kan ordineres, og nonneordenen ble etablert senere enn munkeordenen. I praksis er ordinasjon av nonner i dag omstridt innen theravada-buddhismen og den tibetanske tradisjonen, ettersom nonneordenen sannsynligvis aldri ble etablert i Tibet. Theravada-buddhismens nonneorden døde sannsynligvis ut så langt tilbake som på 1200-tallet.

Selv innen den vanlige betydningen av sangha som den monastiske orden skiller man i buddhistisk litteratur mellom to ulike betydninger: «de fire himmelretningers» monastiske orden (caturdisha-sangha) og den «nærværende» monastiske orden (sammukhibhuta-sangha). Den første av disse er mer abstrakt og betegner den universelle monastiske ordenen alle munker og nonner tilhører. Den sistnevnte er konkret og betegner en spesifikk lokal monastisk orden bestående av minst fire munker. Slike lokale monastiske fellesskap har historisk vært buddhismens organisatoriske grunnenhet og har vært forholdsvis autonome, selv om kongen i praksis ofte har hatt en viktig rolle i det å holde oppsyn med sanghaen. I nyere tid har denne oppgaven i stor grad blitt videreført av moderne stater, som på ulikt vis regulerer munke- og nonneordenen.

Innad er sanghaen organisert på et demokratisk, men sterkt konsensuspreget vis. Alle avgjørelser i en lokal sangha må, i følge den kanoniske klosterdisiplinen (vinaya), vedtas enstemmig. Hierarkiet innad i sanghaen er basert på ansiennitet, regnet i antall år man har vært ordinert som munk eller nonne. Munker står dog alltid over nonner i det monastiske hierarkiet.