konversjon - jødedommen

Jødedommen er en ikke-misjonerende religion i dag, men det er mulig å konvertere innenfor alle retninger av dagens jødedom. Kandidaten må først overbevise rabbineren og de rabbinske myndighetene om at ønsket om å bli jøde er basert på rett innstilling og rett motiv. Det legges stor vekt på å formidle at et liv som jøde innebærer mange plikter som ikke er pålagt ikke-jøder.

En konvertitt regnes som en del av det jødiske folk og deler dets historie. Han eller hun får også samme rettigheter og plikter som andre jøder. Ifølge jødisk religiøs lov kan en jødisk mann av presteslekt, kohen, likevel ikke gifte seg med en konvertitt og beholde sin religiøse status som kohen.

Praksis i dag

Forberedelsene innebærer alltid et lengre studium av jødisk lov, halakha, og jødisk historie og tradisjon. Kravene og ritualene er ulike innenfor de forskjellige retningene, og enkelte ortodokse rabbinere avstår helt fra å foreta konverteringer.

Innenfor ortodoksog konservativ jødedom kan prosessen ta lang tid. Den avsluttes med en eksaminasjon foran en rabbinerrett, bet din, og neddykking i vann i et jødisk rituelt bad, mikve. For menn er rituell omskjæring også et krav.

Reformjødedommen forlanger i dag hverken omskjæring av menn eller neddykking i vann. De legger imidlertid stor vekt på undervisning i jødisk menneskesyn, etikk og moral. Det oppmuntres til konvertering ved inngåelse av blandete ekteskap, men i mange tilfeller godtas barn av slike forbindelser som jøder – også uten at den ikke-jødiske parten har konvertert. Ortodokse godtar ikke reformjødiske konverteringer.

Konservativ jødedom gjennomfører konverteringer i henhold til jødisk tradisjon, men deres konverteringer godtas likevel ikke av ortodokse, og heller ikke av det israelske hovedrabbinatet.

Rut

I jødisk tradisjon regnes den bibelske personen Rut som den første utenlandske kvinne som frivillig valgte å tilhøre det jødiske folk, da hun sa til Naomi (No´omi): "Ditt folk er mitt folk, din Gud er min Gud" (Ruths bok 1,16). Kvinnelige konvertitter får derfor oftest navnet Ruth som nytt navn i forbindelse med konverteringen.

Israel

Personer som har konvertert til jødedommen innenfor ikke-ortodokse retninger utenfor Israel blir, under visse betingelser, godtatt som immigranter og som borgere av staten Israel. Det betyr likevel ikke at de også får status som jøder av landets religiøse myndigheter. Dette fører til store problemer for immigranter fra vestlige land, der majoriteten blant jødiske samfunn ikke praktiserer ortodoks jødedom. De som har gjennomgått ortodokse konverteringer i andre land, blir kun regnet som jøder hvis det israelske hovedrabbinatet har godkjent institusjonen som konverterte dem.

De forskjellige retningenes konverteringspraksis er en av grunnene til at spørsmålene rundt hvem som skal regnes som jøde er et viktig stridstema i israelsk politikk. Å være israelsk borger, føle seg som jøde, men ikke bli regnet som jøde av de religiøse myndighetene, har store praktiske konsekvenser for den enkelte, blant annet når det gjelder inngåelse av ekteskap i Israel. Dette gjelder nå for mange hundre tusen mennesker.

Koalisjonspolitiske forhold har ført til at alle gyldige konverteringer til jødedommen må gjennomføres i henhold til den ortodokse jødedommens forskrifter. Dette til tross for at det er opprettet både reformjødiske og konservativjødiske menigheter i Israel. Disse både ordinerer rabbinere og foretar konverteringer, men disse rituelle handlingene blir ikke godkjent av av rabbinatet.

De ultraortodokse partiene vil gjøre det stadig mer krevende å konvertere til jødedommen. I slutten av juni 2017 godtok regjeringen Natanyahu et lovforslag, fremmet av de ultraortodokse partiene, som går ut på at kun konverteringer foretatt gjennom det nå nærmest ultraortodokse hovedrabbinatet skal regnes som gyldige. Det innebærer at heller ikke mer lokale "private" ortodokse konverteringer vil bli godtatt. Dette forslaget skal nå fremmes for den israelske nasjonalforsamlingen, Knesset. Forslaget har ført til stor bekymring og protester fra jødiske organisasjoner som Jewish Agency og fra alle de ikke-ortodokse samfunnene i Israel.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg