konversjon (jødedommen)

Forberedelsene innebærer alltid et lengre studium av jødisk lov, halakha, og jødisk historie og tradisjon. Kravene og ritualene er ulike innenfor de forskjellige retningene, og enkelte ortodokse rabbinere avstår helt fra selv å foreta konverteringer.

Innenfor ortodoks og konservativ jødedom kan prosessen ta lang tid. Den avsluttes med en eksaminasjon foran en rabbinerrett, bet din, og neddykking i vann i et jødisk rituelt bad, mikve. For menn er rituell omskjæring, brit mila, også et krav.

Konservativ jødedom gjennomfører konverteringer i henhold til jødisk tradisjon, men deres konverteringer godtas likevel ikke av ortodokse, og heller ikke av det israelske hovedrabbinatet.

Reformjødedommen forlanger i dag verken omskjæring av menn eller neddykking i vann, men mange velger likevel å gjøre det. Reformjøder legger imidlertid stor vekt på undervisning i jødisk menneskesyn, etikk og moral. Det oppmuntres til konvertering ved inngåelse av blandete ekteskap, men i mange tilfeller godtas barn av slike forbindelser som jøder – også uten at den ikke-jødiske parten har konvertert. Det forutsettes likevel at barnet lærer om jødiske tradisjoner. Ortodokse godtar ikke reformjødiske konverteringer.

I jødisk tradisjon regnes den bibelske personen Rut som den første utenlandske kvinne som frivillig valgte å tilhøre det jødiske folk, da hun sa til Naomi (No´omi): «Ditt folk er mitt folk, din Gud er min Gud» (Ruts bok 1,16). Kvinnelige konvertitter får derfor ofte navnet Ruth som nytt navn i forbindelse med konverteringen.

Koalisjonspolitiske forhold førte tidlig til at alle gyldige konverteringer til jødedommen, foretatt i Israel, måtte gjennomføres i henhold til den ortodokse jødedommens forskrifter. Dette til tross for at det nå er opprettet både reformjødiske og konservativjødiske menigheter i landet. Disse både ordinerer rabbinere og foretar konverteringer, men deres rituelle handlinger ble lenge ikke offisielt godkjent. Likevel bestemte Israels høyesterett i 2023 at også konvertitter til ikke-ortodokse retninger har krav på gratis omskjæring, noe som hittil kun var tilfelle for ortodokse konvertitter.

Personer som har konvertert til jødedommen innenfor ikke-ortodokse retninger utenfor Israel har lenge, under visse betingelser, blitt godtatt som immigranter og som borgere av staten Israel. Det betyr likevel ikke at de også får status som jøder av landets religiøse myndigheter. Dette fører til store problemer for immigranter fra vestlige land, der majoriteten av jødiske samfunn ikke praktiserer ortodoks jødedom.

Israels ortodokse myndigheter godtar også kun personer som har gjennomgått ortodokse konverteringer i andre land hvis hovedrabbinatet selv har godkjent institusjonen som konverterte dem. De ultraortodokse partiene i Israel ønsker å gjøre det enda mer krevende å konvertere til jødedommen.

De forskjellige retningenes konverteringspraksis er en av grunnene til at spørsmålene rundt hvem som skal regnes som jøde er et viktig stridstema i israelsk politikk. Å være israelsk borger og føle seg som jøde, men ikke bli regnet som jøde av de religiøse myndighetene, har store praktiske konsekvenser for den enkelte, blant annet når det gjelder inngåelse av ekteskap i Israel. Dette gjelder nå for mange hundre tusen mennesker.

Flere lovforslag opp gjennom årene har ført til stor bekymring og mange protester fra jødiske organisasjoner som Jewish Agency og fra alle de ikke-ortodokse samfunnene i Israel. I mars 2021 vedtok likevel Israels høyesterett at også personer som konverterer innenfor ikke-ortodokse menigheter i Israel, skal regnes som jøder og ha rett til statsborgerskap. Dette betyr likevel fremdeles ikke at hovedrabbinatet regner dem som jøder.

• konvertere – religion
• proselytt
• jødedom