Shahada, den islamske trosbekjennelsen. Trosbekjennelsen er den første av islams fem søyler og lyder slik på arabisk: la illaha ila illa allah wa muhammad rasul allah. Oversatt til norsk betyr dette: Det er ingen gud uten Gud, og Muhammad er hans profet. Shahada nevnes ikke i denne formen i Koranen, men kombinerer to utsagn i koranteksten som sammen oppsummerer islams grunnleggende budskap. Det vil for det første si budskapet om den ene Gud, islams strenge monoteisme, og for det andre profetlæren, læren om Guds sendebud til menneskeheten. Shahada i denne formen kom i bruk på 600-tallet, og er funnet som inskripsjon på mynter og som innskrift på vegger.

Spørsmålet om hvem som er muslim er knyttet til trosbekjennelsen: Muslim er den som uttaler shahada, privat eller offentlig. Å uttale shahada på arabisk er i seg selv en rite de passage, det vil si en vergangsrite, og markerer skillet mellom den som er «innenfor» og den som er «utenfor». Å konvertere til islam innebærer derfor at man uttaler shahada i vitners nærvær med intensjonen om å tilhøre det islamske fellesskapet. Resitasjon av shahada spiller en sentral rituell rolle: Trosbekjennelsen er en fast del av bønneropet og av det daglige bønneneritualet. Shahada er også det første som hviskes i øret på det nyfødte barnet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.