organum (flerstemmighet)

Artikkelstart

Organum er den eldste formen for flerstemmighet i vestlig musikk (fra cirka 800–1250). I første fase forekommer såkalt parallelt organum, hvor det til en gregoriansk melodi (vox principalis) synges en stemme i kvint- eller kvartavstand (vox organalis), eventuelt med en eller begge stemmer fordoblet i oktaven. Etter år 1000 utvikles det frie organum, hvor motbevegelse begynner å gjøre seg gjeldende på bekostning av parallellbevegelsen. På 1100-tallet oppstår videre melismatisk organum, hvor motstemmen utfører flere toner mot hver tone i cantus firmus, som synges eller spilles i lange noteverdier. Organum-perioden når sitt høydepunkt omkring år 1200 med Notre-Dame-skolens mensurerte organum, hvor det til cantus firmus føyes to og tre kontrapunkterende stemmer (organa tripla og organa quadrupla).

Faktaboks

Uttale
ˈorganum
Etymologi
middellatin, av gresk ‘redskap, instrument’, jamfør organ

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg