Den eldste form for flerstemmighet i vesterlandsk musikk (ca. 800–1250). I første fase forekommer såkalt parallelt organum, hvor det til en gregoriansk melodi (vox principalis) synges en stemme i kvint- eller kvartavstand (vox organalis), eventuelt med en eller begge stemmer fordoblet i oktaven. Etter år 1000 utvikles det frie organum, hvor motbevegelse begynner å gjøre seg gjeldende på bekostning av parallellbevegelsen. På 1100-tallet oppstår videre melismatisk organum, hvor motstemmen utfører flere toner mot hver tone i cantus firmus, som synges eller spilles i lange noteverdier. Organum-perioden når sitt høydepunkt omkring år 1200 med Notre-Dame-skolens mensurerte organum, hvor det til cantus firmus føyes to og tre kontrapunkterende stemmer (organa tripla og organa quadrupla).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.