organum - flerstemmighet

Organum er den eldste formen for flerstemmighet i vestlig musikk (fra cirka 800–1250). I første fase forekommer såkalt parallelt organum, hvor det til en gregoriansk melodi (vox principalis) synges en stemme i kvint- eller kvartavstand (vox organalis), eventuelt med en eller begge stemmer fordoblet i oktaven. Etter år 1000 utvikles det frie organum, hvor motbevegelse begynner å gjøre seg gjeldende på bekostning av parallellbevegelsen. På 1100-tallet oppstår videre melismatisk organum, hvor motstemmen utfører flere toner mot hver tone i cantus firmus, som synges eller spilles i lange noteverdier. Organum-perioden når sitt høydepunkt omkring år 1200 med Notre-Dame-skolens mensurerte organum, hvor det til cantus firmus føyes to og tre kontrapunkterende stemmer (organa tripla og organa quadrupla).

Faktaboks

uttale:
ˈorganum
etymologi:
middellatin, av gresk ‘redskap, instrument’, jamfør organ

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg