Den eldste form for flerstemmighet i vesterlandsk musikk (ca. 800–1250). I første fase forekommer såkalt parallelt organum, hvor det til en gregoriansk melodi (vox principalis) synges en stemme i kvint- eller kvartavstand (vox organalis), eventuelt med en eller begge stemmer fordoblet i oktaven. Etter år 1000 utvikles det frie organum, hvor motbevegelse begynner å gjøre seg gjeldende på bekostning av parallellbevegelsen. På 1100-tallet oppstår videre melismatisk organum, hvor motstemmen utfører flere toner mot hver tone i cantus firmus, som synges eller spilles i lange noteverdier. Organum-perioden når sitt høydepunkt omkring år 1200 med Notre-Dame-skolens mensurerte organum, hvor det til cantus firmus føyes to og tre kontrapunkterende stemmer (organa tripla og organa quadrupla).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.