deviasjon - kompassavvik

Magnetkompasset viser retning / kurs som avviker fra geografisk nord. Man må derfor ta hensyn til både magnetisk misvisning og deviasjon for å kunne sette kurser og peilinger ut i et kart.
Terminologi & retting
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Deviasjon er det horisontale avviket mellom kompassnålen og de jordmagnetiske feltlinjene. Skipets lokale magnetfelt er her vist rundt en tenkt magnet.
Deviasjon
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Når man skal korrigere kompasset tenker man seg skipets lokale magnetisme dekomponert i lagskips-, tverrskips- og vertikal magnetisme.
Skipets magnetisme
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Når man skal rette er kompasskurs for deviasjon vil man benytte en tabell eller kurve som er slått opp på brua.
Deviasjonstabell
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Deviasjon er i navigasjon den feilen på magnetkompasset som skyldes magnetiske forhold på skipet. Både skipets byggemateriale (spesielt stål), elektriske kabler og skipets last kan påvirke det lokale magnetfeltet slik at det oppstår deviasjon på kompasset. Under navigasjon må kursen på magnetkompasset rettes for deviasjon og misvisning for å finne riktige (rettvisende) geografiske kurser.

Faktaboks

Uttale
deviasjˈon
Etymologi
av engelsk, fra latin ‘av’ og ‘vei’

Skipet kan ha forskjellige former for magnetfelt som fører til deviasjon. Det er vanlig å differensiere mellom magnetisk «hardt» materiale, som virker som en permanent magnet, og magnetisk «bløtt» materiale, som magnetiseres blant annet av jordens magnetfelt og dermed vil være flyktig og variere med skipets kurs og sted på Jorden.

For systematikkens skyld deles derfor skipets lokale magnetiske komponenter inn i:

  • Langskipsmagnetisme (permanent og flyktig)
  • Tverrskipsmagnetisme (permanent og flyktig)
  • Vertikalmagnetisme (permanent og flyktig)

Deviasjonsundersøkelse

På skip krever IMO både at kompasset skal være korrigert slik at deviasjonen er på et minimum, og at det finnes oversikt over deviasjon oppslått på brua.

Kompasset kan korrigeres ved å systematisk kompensere for skipets forskjellige magnetiske komponenter. Dette gjøres ved å flytte magneter eller magnetisk bløtt materiale som er plassert i natthuset. Når man har korrigert kompasset, bør maksimal deviasjon være innenfor +/- 5°. Kjenner man så deviasjon på alle kvadrantkurser (N, NØ, Ø, SØ, S, SV, V og NV), kan deviasjonen beregnes for alle kurser (se kompasskorrigering). Den permanente magnetismen forårsaker såkalt halvsirkeldeviasjon, mens den flyktige magnetismen forårsaker kvadrantdeviasjon. Deviasjonen beregnes (eller kontrolleres) normalt for hver 10. eller 15. grad og settes opp i tabell og som kurve.

Deviasjon skal kontrolleres med jevne mellomrom og om nødvendig korrigeres. Deviasjonsundersøkelsen gjøres mest presis ved å peile karakteristiske landmerker eller overettmerker på lang avstand, samtidig som skipet dreies til spesifikke kvadrantkurser. Alternativt kan også astronomiske objekter benyttes, og vanligst er det da å peile solen i opp- eller nedgang.

I tidligere tider kunne man benytte en deflektor for å fastlegge deviasjon hvis man ikke hadde sikre objekter å peile. I dag er det vanligst å foreta deviasjonsundersøkelse ved å sammenligne kursen på magnetkompasset med gyrokompasset, men dette forutsetter at man kjenner eventuelle forutsigbare feil på gyrokompasset.

Beregning av kurs

Basert på data fra deviasjonstabellen og kjennskap til stedets misvisning kan navigatøren finne kursen det skal styres på magnetkompasset for å komme frem som planlagt i kartet.

Eksempel: Skipet skal seile fra Stad til Shetland, og rettvisende kurs er tatt ut i kartet til å være 248°. Misvisningen finnes i kartet til å være 2° (vestlig/minus), noe som gir en magnetisk kurs på 250°. Fra deviasjonstabellen (se figur) finner man deviasjonen på denne magnetiske kursen til å være –1° (vestlig), og dette gir en kompasskurs (som skal styres på magnetkompasset) på 251°. Regnestykket blir:

  • Rettvisende kurs = 248°
  • + Misvisning = –2° (vestlig)
  • = Magnetisk kurs = 250°
  • + Deviasjon = –1° (vestlig)
  • = Kompasskurs = 251°

Standardiserte fortegnsregler gjelder med sitt fortegn når man regner fra en «god» kurs (rettvisende) til en «dårlig» kurs (kompass), og omvendt andre vegen.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Kartverket. Den Norske Los – Bind 1
  • Kjerstad, Norvald (2019). Elektroniske og akustiske navigasjonssystemer. Fagbokforlaget.
  • Kjerstad, Norvald (2016). Navigasjon. Fagbokforlaget

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Navigasjon

Norvald Kjerstad
dosent, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet