Radiokompass er et instrument som brukes til å bestemme retningen i forhold til en radiostasjon (radiofyr). Radiokompass-begrepet benyttes vanligvis på utstyr i fly (avionikk), mens man på skip normalt kaller en slik innretning for et radiopeileapparat (engelsk: Radio Direction Finder, RDF). Retningen kan enten være relativt til flykroppen eller i forhold til geografisk eller magnetisk nord og vises i grader fra 0°–360°.
Radiokompasset er i prinsippet en radiomottager med en spesiell antenne som kan bestemme retningen til det innkommende radiosignalet (Automatic Direction Finder, ADF). Tidligere bestod antennen av en såkalt rammeantenne som kunne fysisk dreies, men i moderne anlegg vil antenna være elektronisk styrt. Operatøren kan velge radiostasjon som skal peiles ut fra frekvensen den sender på, og identifikasjon på radiostasjon kan være basert på morsetegn. Man kan dermed i prinsippet bestemme retningen til alle stasjoner som sender innenfor frekvensområdet til radiomottageren.
Den målte retningen til radiostasjonen vil normalt bli presentert med en viser på en kompassrose. Er kompassrosen sammenkoblet med et magnetkompass i flyet vil peilingene til radiostasjonen vises direkte som en magnetisk peiling (Radio-magnetic indicator, RMI). Det finnes mange varianter av radiokompass, og det kan også være systemer som er i stand til å vise retning til flere stasjoner samtidig. Innen luftfarten kan slike stasjoner ofte være NDB (non-directional radio beacon) eller VOR/DME (VHF Omni-directional Range/Distance-Measuring Equipment), sendere som er dedikert til navigasjonsformål innen luftfart.
I moderne luftfartøy vil informasjon fra radiokompass være integrert i en HSI (Horizontal Situation Indicator) eller i navigasjonsdisplayet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.