magnetisk pol

Det magnetiske feltet rundt en stavmagnet. De magnetiske polene er markert med N for nordpol og S for sydpol.

Av /Store norske leksikon ※.

Magnetisk pol er en av de to endene av en magnet. Alle magneter har to poler, en nordpol og en sydpol. Enhver magnet lager et magnetisk felt.

Faktaboks

uttale:
magnˈetisk pol

Figuren viser en stavmagnet og det magnetiske feltet den lager. Feltlinjene går ut fra den enden av magneten som er markert med en N – magnetisk nordpol – og inn mot den enden som er markert med en S – magnetisk sydpol. Betegnelsene nordpol og sydpol kommer fra jordmagnetismen.

Deler vi en stavmagnet i to, blir ikke de to polene isolert som to enkeltpoler (monopoler). Hver av de to delene vil fremdeles ha en nordpol og sydpol, de er dipoler. Fysikerne har forgjeves lett etter magnetiske monopoler. Det ser ikke ut til at de eksisterer.

Det magnetiske dipolbegrepet er i sin natur mikroskopisk. Det vi observerer som en dipol i en stavmagnet, er summen av en mengde molekylære dipoler i materialet.

Ulike poler vil tiltrekke hverandre, og like poler frastøter hverandre. Dette er prinsippet bak kompasset, hvor en magnetisert nål innstilles til å rette seg inn etter Jordens magnetfelt i magnetisk nord–sør-retning. (Se også magnetisme.)

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg