gon - matematikk

Gon er en enhet for vinkelmål som i særlig grad brukes innen landmåling. Tidligere ble gon kalt nygrad og på engelsk blir enheten gjerne betegnet som gradian. Symbolet for gon (og gradian) er g, ofte vist som en en hevet minuskel av g på tilsvarende måte som symbolet ° brukes for grad.

Faktaboks

Også kjent som

nygrad, g

Definisjonen av vinkelmålet gon tar utgangspunkt i at sirkelen deles inn i 400 gon. Denne inndelingen kalles for centesimal og skiller seg fra den mer vanlige sirkelinndelingen som er 360 grader. En gon blir dermed 1/400 av den vinkel som dannes ved en full omdreining av en radius. Da blir:

1 gon = 9/10 grad

SI-enheten for vinkelmål er radian som er 1/ av en sirkel.

1 gon = π/200 radian

For å angi mindre enheter enn gon brukes SI-prefiksene desi- centi- og milligon.

Omregningstabell for noen vanlige vinkler

Grader Gon Radian
30° 331/3g π/6 rad
45° 50g π/4 rad
60° 662/3g π/3 rad
90° 100g π/2 rad
180° 200g π rad
270° 300g /2 rad

Enheten gon gjør landmåling og orientering noe enklere. Den centesimale sirkelinndelingen passer bedre inn i desimalsystemet og gjør at flere typer beregninger forenkles. For eksempel vil man fra en kompasskurs enkelt kunne beregne kompasskursens motsatte retning ved bare å legge til 200, eller i rett vinkel til høyre ved å legge til 100. Lengden av en bredde uttrykt i gon blir tilnærmet lik 100 km (noe avhengig av avstanden fra ekvator). Da vil én centigon (1/100 gon) tilsvare omtrent én km som kan sammenlignes med ett breddeminutt (1/60 breddegrad) som tilsvarer cirka én nautisk mil. Nautisk mil er ikke en SI-enhet og bruken av gon vil gjøre denne enheten overflødig.

Les mer i store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg