stemmetillegg

Stemmetillegg er en ordning som gir et politisk parti mulighet til å påvirke hvilke av kandidatene på partiets egen liste som blir valgt inn i kommunestyret.

Faktaboks

Også kjent som

forhåndskumulering, kumulasjon, kumulering, å kumulere (tidligere betegnelser)

Formålet med stemmetillegg er å veie opp for velgernes mulighet til å gi personstemmer. Kombinasjonen av disse to mekanismene balanserer partienes og velgernes makt over hvem som blir valgt inn til kommunestyrene.

Kandidatene som har fått stemmetillegg vil stå med uthevet skrift på de øverste plassene på partiets valgliste.

Regler

Antallet kandidater som får stemmetillegg på hver liste er avhengig av størrelsen på kommunen og hvor mange personer partiet ønsker å gi et slikt stemmetillegg. Det vil dermed variere mellom fire og ti personer.

Partiene har en egen demokratisk prosess, en såkalt nominasjonsprosess, hvor de vedtar hvilke personer partiet skal plassere på valglisten. Gjennom nominasjonsprosessen vedtas det hvem som får plassene øverst på stemmeseddelen, og dermed også stemmetillegg.

For hver kandidat vil dette tillegget tilsvare 25 prosent av alle de stemmene som partiet får på valgdagen. I et tenkt tilfelle hvor et parti får 1000 stemmer ved et kommunevalg, vil hver av kandidat med stemmetillegg få et forsprang som vil tilsvare 250 personstemmer.

Virkning

Stemmetillegget påvirker ikke konkurransen mellom partiene, men det påvirker konkurransen internt i partiene om å få plass i kommunestyret.

Det å få stemmetillegg fra partiet sitt er også regnet som en tillitserklæring. Dette gjelder spesielt i større partier som gjerne får flere kandidater inn i kommunestyrer enn det antallet de har lov til å gi stemmetillegg. Et politisk parti vil normalt plassere sine mest populære og profilerte politikere på plasser som får stemmetillegg.

Valgordning og valglov

Det er bare ved kommunestyrevalg at partiene har mulighet til å gi stemmetillegg.

Dagens system med stemmetillegg kom til etter endringer i valgloven 28. juni 2002. Tidligere har man hatt andre ordninger hvor partiene kunne påvirke rekkefølgen og muligheter for egne kandidater. Mellom 1901 og 1971 kunne partiene selv føre opp kandidater opp til tre ganger.

Tidligere kalte man både muligheten partiene har til å gi stemmetillegg og muligheten velgerne har til å gi personstemmer for kumulasjon eller kumulering. Derfor omtales de kandidatene som har fått stemmetillegg iblant som «forhåndskumulert».

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Kåre A. Andersen

Den eksterne lenken (https://www.regjeringen.no/nb/portal/valgportalen-valg-no/kommunestyrevalg/endre-pa-stemmeseddelen/id458274/) ser ikke ut til å virke. Endre til denne? (https://www.regjeringen.no/no/tema/valg-og-demokrati/den-norske-valgordningen/forsok-med-stemmerett-for-16-aringer_2/endre-pa-stemmeseddelen/id2415310/)

skrev Ole Lydersen

Det er vel nå igjen anledning for å stryke navn?

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg