jams

Kinajams eller kinapotet har blader med karakteristisk hjerteforma basis og bua nerver.
Av .

Jams er ei planteslekt i jamsrotfamilien, Dioscoreaceae. Denne store slekta består av rundt 600 arter klatreplanter i tropiske områder og flere titalls arter dyrkes som matplanter på grunn av de stivelsesrike knollene.

Faktaboks

etymologi:
fra mandespråk niam
også kjent som:

Dioscorea

yams

Utseende

Plantene i slekta er klatreplanter som kan nå lengder på opptil 15 meter hos noen av artene. Bladene har hjertforma basis og er ofte smalt avlange. Jamsrotfamilien hører til de enfrøbladete og bladene hos jamsartene har derfor bue- eller linjenervatur.

Blomstene hos artene i slekta er enkjønna og de fleste artene er særbu, men noen arter er sambu. De små blomstene har seks blomsterblader og innenfor denne tallrike slekta finnes både insektpollinerte og vindpollinerte arter. Fruktenes utforming varierer også mellom artene slik at både kapsel, bær og vingete nøtter finnes.

Plantene i slekta har underjordiske rotknoller som er rike på stivelse og en rekke av artene dyrkes på grunn av knollene som varier mye i størrelse mellom artene. Knollene har tynt, brunt og trevlete skall og innmaten er fast, lysfarget eller rødfarget. I naturlig tilstand inneholder knollene giftige stoffer som mister sin giftvirkning ved varmebehandling.

Utbredelse

Artene i slekta finnes gjennom alle tropiske områder, men mange av artene har trolig mye større utbredelse som følge av utstrakte dyrking.

Økonomisk betydning

Importerte jams for salg på Brixton-markedet i London.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Flere av jamsartene er gamle kulturplanter og mange titalls ulike arter dyrkes. I tillegg kommer en rekke varieteter og former. Uavhengig av hverandre ble de ulike artene domestisert i forhistorisk tid i alle verdensdeler. De er viktige næringsmidler i tropiske og subtropiske strøk i Sør- og Mellom-Amerika, Karibia og Asia, men framfor alt i Afrika, som står for mesteparten av verdensproduksjonen.

Kjempejams, Dioscoreaceae alata, kan ha knoller som er inntil to meter lange og kan veie opptil 10 kg, men de er vanligvis langt mindre. Mange varianter av kjempejams har rødlig innmat.

Luftjams, Dioscoreaceae bulbifera, har knoller i bladhjørnene i tillegg til rotknollene og begge deler brukes som mat.

«Yellow yam», Dioscoreaceae cayennensis, er en afrikansk art som dyrkes mye, særlig i Afrika. Knollene høstes når de er opptil fem kilo tunge, men de kan bli betydelig større. Denne arten med varieteter er den mest dyrka i verden.

Noen arter i jamsrotslekta inneholder medisinsk viktige forbindelser, som «cabeza de negro», Dioscoreaceae macrostachya, fra Mexico, som lenge ble brukt i fremstillingen av progesteron. Blant de aktive stoffene i jamsartenes knoller er det flere steroider som også brukes som utgangspunkt for andre medisiner som kortison.

Navn

Ordet jams (på engelsk: yams), har uvisst opphav, men det antas at opphavet er Vest-Afrika og at ordet har kommet til europeiske språk gjennom handelsvirksomheten. På norsk ble jams før kalt kinapotet, men dette begrepet begrenses nå til arten Dioscoreaceaepolystachya. Yams brukes også om flere andre rotknoller slik som søtpotet, oka og taro.

Det systematiske navnet, Dioscorea, er til ære for den greske legen Dioskorides som levde i Roma i det først århundre.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg