internodier

Internodier er delene av en stengel som ligger mellom stedene der blad er festet (leddknutene). Hos storkonvall er også blomstene festet ved leddknutene (i bladhjørnene) på en ugrenet stengel. Internodiene på bildet er altså stengeldelene mellom de stedene der blad og blomster er festet. Polygonatum multiflorum, storkonvall.
/Wikimedia Commons.
Lisens: CC BY 3.0
Slireknefamilien har slirer ved leddknutene, noe som gjør det lettere å se hvor hvert internodium ender. Her er et ungt skudd hos arten parkslirekne, en fremmedart i spredning. Reynoutria japonica, parkslirekne.
/Biopix Nature Photos.
Lisens: CC BY NC 3.0
Internodiet på midten av bildet har gjennomgått endel strekningsvekst, mens det øverste internodiet ennå er kort.

Artikkelstart

Internodier er de delene av en plantes stengel som ligger mellom leddknutene der bladene er festet. Internodier inneholder vekstsoner som gjør stengelen i stand til å gjennomgå strekningsvekst.

Faktaboks

Uttale
internˈodier
Etymologi

av latin inter- ‘mellom’, og nodus ‘knute’

Også kjent som

stengelledd

Når en plante kommer opp av jorden, folder den ut ett eller flere kimblad. Disse er festet i stengelens første leddknute. Over denne leddknuten dannes ett eller flere løvblad, som er festet til en ny leddknute. Plantens første internodie er stengeldelen mellom disse to første leddknutene. Dette internodiet kalles epikotylen.

Strekningsvekst

I en knopp er internodiene meget korte, slik at bladanleggene ligger tett sammen. Når knoppen «skyter», strekkes internodiene sterkt slik at bladene fjernes fra hverandre. Strekningsveksten i internodier har ulike forløp gjennom livet til ulike arter. Den varierer også med forholdene planten vokser under. Strekningsveksten kan foregå i flere internodier på én gang.

Noen planter har rosettstilte blad, hvilket vil si at alle eller nesten alle bladene er festet ved grunnen av stengelen. Dette skyldes at internodiene mellom bladene i rosetten ikke har gjennomgått strekningsvekst. Mange toårige planter danner rosett det første året, og gjennomgår sterk strekningsvekst i internodiene når de blomstrer året etter. Når planter som dyrkes til mat, slik som hagesalat og kål, strekker stengelen i forbindelse med blomstring, går det ofte ut over kvaliteten på delene som skal høstes. Dette kalles stokkløping, og kan settes i gang av blant annet daglengde og temperatursvingninger.

Når planter vokser i skygge, kan det føre til at internodiene strekker seg mer enn de ellers ville gjort. Virginiatobakk (Nicotiana tabacum) er et eksempel på en art der denne tendensen er utpreget.

Vekstsoner og hormoner

Strekningsveksten i internodier kalles interkalær vekst. Et område med strekningsvekst i internodiet kalles et interkalært meristem. Veksten kan foregå spredt i hele internodiet eller være konsentrert i et område. Hos gress, for eksempel, foregår det meste av veksten i internodiene like over leddknutene.

Gibberelliner er en gruppe plantehormoner som er involvert i internodiers strekningsvekst.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg