naturskade

De største erstatningene fra naturskader i Norge etter 1980 skyldes ekstreme meterologiske episoder. Dette fordi store områder rammes, med mange skadetilfeller som forårsaker at samlet erstatningsbeløp blir stort. I følge Norsk naturskadepool, så er 14 av de 15 mest omfattende naturskadene slike, i tillegg til Gjerdrum-skredet (2020) som var et leirskred. Sistnevnte medførte at mange hus ble totalskadet, men også den naturulykken med flest drepte. Dette var Norges største og alvorligste skred siden Verdalsskredet i 1893.

Mer eksremtremvær som styrtregn og store nedbørmengder som følger med klimaendringene har allerede medført at hyppigheten og omfanget av meterologiske naturskader har økt. Dette gjelder både i Norge, men også i mange andre regioner og deler av verden.

Samtidig har konsekvensene av naturulykker mye med forebyggende tiltak som bærekraftig arealforvalting, klimatilpasninger og gode beredskapsrutiner. Dette innebærer å ta nok høyde for å unngå å bygge i flom- eller skredutsatte områder, eller at forsikringsselskap krever høyere premie for å forsikre steder med høy klimarisiko. Internasjonalt har det blitt økt fokus på naturbaserte løsninger som restautrering av naturområder som våtmarker, blant annet fra FNs naturpanel. Myr og andre områder som kan oversvømmes uten at det medfører store skader på infrastruktur, kan dempe flomtopper og således redusere naturskader vesentlig. Samtidig kan slike naturområder være viktig for mange økosystemtjenester (naturlig vannrensing, binde karbon) og være viktig leveområde for sårbare eller trua arter.

Økologisk er flere arter og naturtyper både tilpasset og avhengig av meterologiske fenomener som kan forårsake naturskader (for infrastruktur). Dette er en viktig del av den naturlige dynamikken i friske økosystemer. Eksempelvis så er flommer viktig for flommark eller kroksjøer, mens skogbranner setter gjerne skogsamfunn tilbake, men flere sjeldne insekter er allikevel avhangig av dette. Således bør begrepet skadeflommer (for mennesket) nyanseres da det kan skyldes feilslått arealpolitikk. Begrepet kan sammenlignes med at drenering og grøfting av «vassjuk jord» (om økologisk viktig myr og våtmark) var utbredt i tidligere tider.