kirkemakt

Kirkemakt er et begrep innenfor de kristne kirker. I den romersk-katolske kirke både en sakramental bemyndigelse til å forvalte sakramentene og tilsi syndenes forlatelse (latin, potestas ordinis) og en bemyndigelse til å gi lover for kirken og styre den, dømme og straffe dens lemmer (latin, potestas jurisdictionis). Kirkemakt blir forvaltet av biskopene, i høyeste instans paven. Ifølge middelalderens papale teori tilhørte kirkemakten paven alene, mens den episkopale teori hevdet at den tilhørte biskopene in solidum.

Faktaboks

etymologi:
latin potestas ecclesiastica

Etter Martin Luthers lære (Augsburgske bekjennelse artikkel 28) består kirkemakt bare i bemyndigelse til å forkynne evangeliet, forvalte sakramentene og forlate eller fastholde synder i sjelesorgen (nøkkelmakt). Se også regimentslære.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg