Kirkemakt, begrep innenfor de kristne kirker. I den romersk-katolske kirke både en sakramental bemyndigelse til å forvalte sakramentene og tilsi syndenes forlatelse (lat. potestas ordinis) og en bemyndigelse til å gi lover for kirken og styre den, dømme og straffe dens lemmer (lat. potestas jurisdictionis). Kirkemakt blir forvaltet av biskopene, i høyeste instans paven. Ifølge middelalderens papale teori tilhørte kirkemakten paven alene, mens den episkopale teori hevdet at den tilhørte biskopene in solidum.

Etter luthersk lære (Augsburgske bekjennelse art. 28) består kirkemakt bare i bemyndigelse til å forkynne evangeliet, forvalte sakramentene og forlate eller fastholde synder i sjelesorgen (nøkkelmakt). Se også regimentslære.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.