kirkemakt

Kirkemakt, begrep innenfor de kristne kirker. I den romersk-katolske kirke både en sakramental bemyndigelse til å forvalte sakramentene og tilsi syndenes forlatelse (lat. potestas ordinis) og en bemyndigelse til å gi lover for kirken og styre den, dømme og straffe dens lemmer (lat. potestas jurisdictionis). Kirkemakt blir forvaltet av biskopene, i høyeste instans paven. Ifølge middelalderens papale teori tilhørte kirkemakten paven alene, mens den episkopale teori hevdet at den tilhørte biskopene in solidum.

Faktaboks

Etymologi
latin potestas ecclesiastica

Etter luthersk lære (Augsburgske bekjennelse art. 28) består kirkemakt bare i bemyndigelse til å forkynne evangeliet, forvalte sakramentene og forlate eller fastholde synder i sjelesorgen (nøkkelmakt). Se også regimentslære.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg