Rød- og hvitkløver.

av Knut A Rosvold. CC BY SA 3.0

Kløver. Rødkløver.

Biopix. begrenset

Kløver, planteslekt i erteblomstfamilien, bladene er trekoblede med akselblad delvis vokst fast til bladstilken. Blomstene er samlet i hoder eller hodelignende stender, kronen er rød, hvit eller gul og blir sittende på etter at den er visnet. Som andre belgvekster har kløver en eiendommelig mekanisme til vinterbeskyttelse av overvintringsknoppene i øvre ende av rot eller rotstokk. Ved at hovedroten trekker seg sammen (hos rødkløver opptil 10 %), trekkes knoppene ned under jordoverflaten.

Det finnes over 300 arter, fordelt på tempererte strøk i Europa, Asia og Amerika. 13 i Norge, foruten noen tilfeldig innkomne arter. Arter med utbredelse i hele landet er rødkløver, skogkløver, hvitkløver og alsikekløver. Resten av våre viltvoksende arter hører alle til sør i landet, bl.a. harekløver, gullkløver, krabbekløver, musekløver og jordbærkløver. I Alpene er den vakre, storblomstrede alpekløver, T. alpinum, en vanlig fôrplante. Til pynt blir T. aurantiacum, med oransjegule blomster, dyrket.

Kløver er blant våre, og i det hele Nord-Europas, viktigste fôrplanter, især rødkløver. Kløverartene gir godt, næringsrikt, særlig proteinrikt fôr og kan ved sitt samarbeid med bakterier (se belgplantebakterier) forsyne både seg selv og delvis de planter de vokser sammen med, med nitrogen.

Frø av kløver kan være hardskallet, og frø kan ligge i jorden en årrekke uten å spire. Preparering av hardt frø består i å rispe litt i skallet, slik at fuktighet kan trenge inn. Ved vanlige metoder for høsting, rensing og sortering blir frøet oftest tilstrekkelig preparert.

Høstet til høy har belgvekstene den ulempe at stengelen er grov og tørker langsomt, mens bladene tørker raskt og har lett for å smuldre og gå tapt. Stenglene på rødkløver kan bli så grove at de vrakes av dyrene. Ved å benytte stengelknekker, en maskin som klemmer stengelen flat ved slåing, kan en oppnå jevnere og raskere tørking.

I folketroen har kløver spilt en fremtredende rolle. Firkløver og femkløver var lykkebringende, og fant man slike, kunne man ønske seg tre ting. Men det gjaldt å ta vare på funnet, for ved å miste kløverbladet mistet man lykken også. Enkelte steder var det vanlig å sove tre torsdagsnetter på rad med firkløver under hodeputen; da skulle man drømme om sin tilkommende.

Kløver er ellers kjent som symbol for treenigheten i kristendommen, og for den irske helgen St. Patrick.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.