Bråsvellbreen

Den største surge observert på Svalbard er fra Bråsvellbreen som rykket fram 20 kilometer i løpet av to år (1935–1936).

Bråsvellbreen
Av .

Surge, framstøt, er betegnelse på en periodisk bølgebevegelse i enkelte isbreer som resulterer i kraftige breframstøt.

Faktaboks

Uttale
sø:dʒ
Etymologi
engelsk ‘bølge, brottsjø’
Også kjent som
bresurge

I et så kaldt klima som man har på for eksempel Spitsbergen, vil permafrosten sørge for at den fremste delen av noen breer blir fastfrosset til underlaget. Når dette skjer, vil den normale brebevegelsen bli hemmet. Snø og is hoper seg derfor opp på de høyere deler av breen, og dette gir et ekstra trykk som setter i gang trykksmelting av isen under breen. Framstøtet har altså ingen ting med global oppvarming å gjøre.

Surgende breer, også kalt framstøtsbreer, er vanlig i Arktis, for eksempel på Svalbard, men forekommer ikke på breer i fastlands-Norge.

Ved stabilt klima er perioden mellom hvert framstøt karakteristisk for hver bre og er på Svalbard ofte i størrelsesorden 100 år. Brefronten kan under en surge rykke fram flere meter i døgnet over en periode på to–tre år for så å stoppe nesten helt opp.

Den største surge observert på Svalbard er fra Bråsvellbreen som i 1935–1936 rykket fram 20 km i løpet av to år.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg