Surge, betegnelse på en periodisk bølgebevegelse i enkelte isbreer som resulterer i kraftige brefremstøt. I et så kaldt klima som man har på f.eks. Spitsbergen, vil permafrosten sørge for at den fremste delen av noen breer blir fastfrosset til underlaget. Når dette skjer, vil den normale brebevegelsen bli hemmet. Snø og is hoper seg derfor opp på de høyere deler av breen, og dette gir et ekstra trykk som setter i gang trykksmelting av isen under breen. Fremstøtet har altså ingen ting med global oppvarming å gjøre.

Surgende breer, også kalt fremstøtsbreer, er vanlig i Arktis, f.eks. på Svalbard, men forekommer ikke på breer i fastlands-Norge. Ved stabilt klima er perioden mellom hvert fremstøt karakteristisk for hver bre og er på Svalbard ofte i størrelsesorden 100 år. Brefronten kan under en surge rykke frem flere meter i døgnet over en periode på to–tre år for så å stoppe nesten helt opp. Den største surge observert på Svalbard er fra Bråsvellbreen som i 1935–36 rykket frem 20 km i løpet av to år.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.