Dødekult, religiøs kult av døde. I svært mange kulturer er det en grunnfestet oppfatning at det er både mulig og viktig å opprettholde forbindelse med avdøde mennesker. Dette skjer i form av fastlagte, religiøse handlinger, m.a.o. gjennom kult. Vanligst er sannsynligvis fedrekult, der enkelte familier eller slektsgrupper henvender seg til sine avdøde forfedre. Men også en avdød konge eller høvding kan tilbes, ofte av et eget presteskap, på hele folkets vegne. Kongen identifiseres i så fall gjerne med en guddom; f.eks. ble den døde konge i Egypt tilbedt som guden Osiris. Også i kulturer der kongen ikke betraktes som spesielt hellig kan enkelte individer, f.eks. mektige krigere, bli tilbedt etter sin død, gjerne i tilknytning til graven. Et eksempel på slik kult er kulten av heroer (se heros) i det gamle Hellas.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.