allehelgensaften – Store norske leksikon

Den folkelige katolske skikken med å sette lys på graver allehelgensaften forsvant sannsynligvis aldri helt når man gikk over til protestantismen. Den er spredt dokumentert i Norge fra siste halvdel av 1800-tallet, og tok seg kraftig opp i mellomkrigstiden. I dag er dette en relativt vanlig skikk.

Allehelgensaften i Stockholm

Av Jens Sølvberg/Samfoto/NTB.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Allehelgensaften er gammelt norsk navn på en katolsk feiring som finner sted 31. oktober, kvelden før allehelgensdag. I dag brukes navnet av og til også på feiringen vi ellers kaller Halloween. I kirkeåret er dette en tid for å minnes de døde. I Den norske kirke feires også allehelgensdag, men i den protestantiske tradisjonen er allehelgensdag blitt en bevegelig helligdag. Her markers dagen den første søndagen i november, altså oftest noen dager etter de katolske merkedagene og Halloween.

Faktaboks

Etymologi: dansk form allehelgensdag, av eldre dansk allahælghona missu dagh 'allehelgensmessedag', etter middelalderlatin dies omnium sanctorum 'alle helgeners dag'; jf. tysk Allerheiligentag og norrønt allraheilagramessudagr

Det er likheter mellom navn som allehelgensaften, julaften og sankthansaften. I katolsk tradisjon er det vanlig å feire midnattsmesse kvelden før en viktig merkedag. Parallelt med dette har man mange steder hatt en folkelig feiring kvelden før en slik merkedag, som også ofte var en fridag og helligdag. På norsk finner vi rester etter disse tradisjonene i navnene julaften altså kvelden før første juledag, sankthansaften kvelden før sankthansdag og allehelgensaften kvelden for allehelgensdag.

Historikk

I Danmark-Norge ble allehelgensdag flyttet i år 1770 fra 1. november til første søndag i november på grunn av uenigheter med Den katolske kirke. Bakgrunnen for dette var ulik forståelse av hva som skjer etter døden.

I Den katolske kirke feires allehelgensdag 1. november og allesjelersdag 2. november. Her minnes henholdsvis alle helgener og alle døde sjeler. Allesjelersdag er i katolsk skikk en dag der man kan be for mennesker som befinner seg i skjærsilden, og slik hjelpe dem frem mot den evige salighet. Disse to dagene har i folkelig tradisjon vært tett knyttet opp til dette å minnes sine døde. Reformatorene på 1500-tallet avviste imidlertid læren om skjærsilden. Men man ønsket allikevel å beholde den viktige minnemarkeringen for de som hadde gått bort. Som et kompromiss ble minnemarkeringen flyttet til første søndagen i november og man søkte å prege dagen ut i fra den evangelisk-lutherske forståelse av kristendommen.

Den folkelige katolske skikken med å sette lys på graver allehelgensaften forsvant sannsynligvis aldri helt fra det protestantiske Norge. Den er spredt dokumentert i Norge fra siste halvdel av 1800-tallet, og tok seg kraftig opp i mellomkrigstiden. I dag er dette en relativt vanlig skikk.

I Den norske kirke

I Den norske kirke er allehelgenssøndag, eller allehelgen som kirken kaller det i dag, en tid der mann minnes de som har gått bort. Fra årtusenskiftet har en del menigheter i økende grad tatt med symboler fra den folkelige versjonen av den katolske allehelgensaften, altså Halloween, inn i sin feiring av allehelgen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Folkelige skikker og tradisjoner

Herleik Baklid

Førsteamanuensis, Universitetet i Sørøst-Norge