Gave, noe man gir eller får uten vederlag. Gaveutveksling er altså en form for utveksling av goder eller tjenester uten at det settes noen pris på dem og uten at giveren direkte forventer at det betales tilbake. Det dreier seg følgelig om en utveksling som er vesensforskjellig fra direkte bytte eller kjøp og salg (enten penger er involvert eller ikke).
Fenomenet er såpass utbredt at mange samfunn er eller har vært karakterisert som rene gaveøkonomier. Gaveutveksling har lenge vært gjenstand for inngående studier innen samfunnsfagene, særlig sosialantropologien. Se kula. Den franske samfunnsforskeren Marcel Mauss viste i et epokegjørende essay (Essai sur le don, 1925) hvordan gaven skaper gjensidige sosiale forpliktelser og bånd innen en gruppe. Gaven kunne også etablere fredelige og vennskapelige forbindelser med utenforstående.
En gave skaper forventninger om en eller annen form for gjenytelse – før eller senere. Slike forpliktelser oppstår ikke bare mellom individer, men også mellom grupper. Gaven medfører tre former for forpliktelser: å gi, å ta imot, og å yte en gjengave. Det karakteristiske ved gaver er at gjenytelsen gjerne skal være i en annen form enn den man mottok. Det er også vanlig at man møter sin forpliktelse ved å yte igjen på et senere tidspunkt enn ved mottagelsen av gaven. Mer enn selve utvekslingen av goder eller ytelser over tid er gaven også et utsagn om relasjonen mellom giver og mottager. Den skaper, bekrefter og symboliserer gjensidig sosial avhengighet og virker sosialt integrerende.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.