Mutasjoner er endringer i arvematerialet til en organisme. Slike mutasjoner skjer i alle organismer (dyr, planter, sopp, bakterier og virus) og er en naturlig prosess. Veldig viktig er også at endringene er tilfeldige. Ingen organisme kan fremskaffe mutasjoner for å tilpasse seg et miljø, men de mutasjonene som tilfeldigvis oppstår i gener som er viktige for organismen kan gjøre at den blir bedre tilpasset. Hos virus kan det for eksempel bety å kunne spre seg raskere. Dersom mutasjonen tilfeldigvis skjer i et gen som påvirker denne egenskapen vil viruset endre seg på en måte som får konsekvenser for verten, for eksempel mennesker. Veldig mange mutasjoner vil ikke ha noen påvirkning på viruset i det hele tatt fordi de skjer på områder i arvematerialet som ikke er viktige.
Det er to hovedårsaker til at mutasjoner oppstår: 1) Feil i cellenes egne funksjoner og 2) ytre påvirkning (for eksempel skadelig stråling og kjemikalier). Virus muterer altså ikke med hensikt for å bli mer dødelig eller spre seg mer.
Mutasjoner skjer veldig hyppig i virus. Ingen andre organismer muterer like mye som virus.
RNA-virus muterer oftere enn DNA-virus fordi RNA er et mindre stabilt molekyl enn DNA. RNA-virus har ikke de verktøyene som trengs for å reparere feil når arvematerialet kopier seg opp for å lage nye virus. Mutasjonsraten varierer mellom ulike virus, for eksempel ser det ut til at koronaviruset SARS-CoV-2 som forårsaker sykdommen covid-19 muterer langsommere enn influensaviruset selv om begge er RNA-virus (basert på kunnskap per april 2020). Det kan være en fordel ved utvikling av vaksine mot koronaviruset.
Ulike typer virus av samme art kan også utveksle gener seg imellom – for eksempel influensavirus. Dette øker muligheten for genetisk variasjon hos disse virusene.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.