ikke-kodende DNA

Ikke-kodende DNA er DNA som ikke er oppskrifter for proteiner, altså DNA som ikke inneholder gener.

Gener som er oppskrifter for proteiner bruker en genetisk kode for å oversette DNA til RNA og deretter til protein. Disse genene kalles kodende DNA. Veldig mye av DNA-tråden bruker ikke den genetiske koden til å lage proteiner og kalles derfor ikke-kodende.

Noe av det ikke-kodende DNA-et har en funksjon, men noe har foreløpig ingen kjent funksjon.

Ulike typer ikke-kodende DNA

Figuren viser de ulike typene ikke-kodene DNA. Figuren er en modifisert utgave av originalen.

Illustration of intergenic DNA av . CC BY 4.0

RNA

Noe ikke-kodende DNA er oppskrifter på RNA-molekyler. RNA-molekylene brukes som de er og har viktige funksjoner i cellen. Et eksempel er ribosomalt RNA.

Regulering av gener

Noe ikke-kodende DNA regulerer genene våre. Cellen må vite når den skal slå av eller på et gen, og hvor mye produkt den skal lage. Det finnes derfor strekninger på DNA-tråden i mellomrommet mellom genene som fungerer som brytere og kontrollspaker.

Kromosomenes struktur

Ikke-kodende DNA har også med kromosomenes struktur å gjøre. Det finnes et innsnevret området på kromosomene som kalles sentromer og som består av store mengder ikke-kodende DNA. Sentromeren har en viktig rolle når cellen skal dele seg i to og kromosomene skal fordeles på de to cellene. Tråder fester seg i sentromeren og trekker kromosomet i riktig retning. Også i endene av kromosomene finner vi ikke-kodende DNA. Endene kalles telomerer og har ingen gener i seg.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg