Ikke-kodende DNA er DNA som ikke er oppskrifter for proteiner, altså DNA som ikke inneholder gener.

Gener som er oppskrifter for proteiner bruker en genetisk kode for å oversette DNA til RNA og deretter til protein. Disse genene kalles kodende DNA. Veldig mye av DNA-tråden bruker ikke den genetiske koden til å lage proteiner og kalles derfor ikke-kodende.

Noe av det ikke-kodende DNA-et har en funksjon, men noe har foreløpig ingen kjent funksjon.

Noe ikke-kodende DNA er oppskrifter på RNA-molekyler. RNA-molekylene brukes som de er og har viktige funksjoner i cellen. Et eksempel er ribosomalt RNA.

Noe ikke-kodende DNA regulerer genene våre. Cellen må vite når den skal slå av eller på et gen, og hvor mye produkt den skal lage. Det finnes derfor strekninger på DNA-tråden i mellomrommet mellom genene som fungerer som brytere og kontrollspaker.

Ikke-kodende DNA har også med kromosomenes struktur å gjøre. Det finnes et innsnevret området på kromosomene som kalles sentromer og som består av store mengder ikke-kodende DNA. Sentromeren har en viktig rolle når cellen skal dele seg i to og kromosomene skal fordeles på de to cellene. Tråder fester seg i sentromeren og trekker kromosomet i riktig retning. Også i endene av kromosomene finner vi ikke-kodende DNA. Endene kalles telomerer og har ingen gener i seg.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.