sumak. Av /shutterstock. Begrenset gjenbruk

sumak

sumak

sumak
Av /shutterstock.

sumak

sumak
Av /shutterstock.

sumak

sumak
Av /shutterstock.

sumakbusk

sumak
Av /shutterstock.

Artikkelstart

Sumak er en slekt i sumakfamilien, med cirka 250 arter, busker og trær i Nord-Amerika, Øst-Asia og Afrika. De har oftest finnete blad, er rike på garvestoffer (sumak) og brukes ved garving av finere lærvarer.

Faktaboks

Uttale
sˈumak
Etymologi
fra arabisk
Vitenskapelig navn
Rhus
Beskrevet av
Carl von Linné

Sumak er en bladfellende busk, opptil tre meter høy. Bladene er finnete med tannete, elliptiske småblad. Blomstene er hvite og danner store klaser. Fruktene er runde, rustfarget, cirka ti millimeter i diameter og dekket av hår.

Kjent og beryktet er enkelte amerikanske arter, blant annet amerikansk giftsumak, som forårsaker et meget ubehagelig utslett, se poison ivy.

Harpiksen av Rhus vernicifera og Rhus succedanea, som vokser i Øst-Asia, utgjør råvarer for japansk lakk. I Norge dyrkes enkelte arter av sumak som prydbusker, innført fra Nord-Amerika, blant annet hjortesumak. Også garvestoffer fra andre planter betegnes av og til som sumak.

Sumak er hjemmehørende i Sør-Europa, Kaukasus, Iran og rundt Middelhavet. Busken har blitt funnet forvillet i Norge én gang.

Bruk

Sumak brukes i Midtøsten, Tyrkia, Iran og det arabiske kjøkken. Ofte knuses de tørkede fruktene sammen med salt og brukes som tilbehør til maten eller gnis inn i kjøtt, for eksempel döner kebab, før grilling. Fruktene kan også kokes inn til en sirupliknende masse og tilsettes i ris-, kjøtt- og grønnsaksretter på samme måte som tamarind. I tillegg brukes krydderet til å smaksette yoghurt, marinader og dressinger.

I krydderblandingen zatar er sumak en av ingrediensene.

Av fruktene utvinnes olje som brukes til å smaksette olje og eddik.

Planten brukes også til framstilling av fargestoffer som benyttes til tekstilfarging. Fruktene gir en nesten svart farge, og barken en gulaktig.

Historie

Sumak har blitt utnyttet av mennesker i årtusener. Både grekerne og romerne brukte bærene medisinsk og i matlaging. Urfolket i Nord-Amerika har lang tradisjon på framstilling av en slags øl fra sumakbærene.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

sumak
Rhus
Artsdatabanken-ID
103548
GBIF-ID
3190534

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg