Skjeggbærere er en familie (familien Siboglinidae) av flerbørstemark. Gruppen var tidligere en egen rekke i dyreriket, Pogonophora. Dette er en eiendommelig gruppe arter bestående av meget lange, trådtynne, ormeformede dyr, vanligvis 5–85 centimeter lange, og ofte bare 1 millimeter i diameter. De lever i tynne sekretrør, ofte i tette grupper, på havbunnen.

Kroppen består av en hodelapp med tentakler, et meget langt midtstykke og en ganske kort, segmentert bakkropp. Munn og tarmkanal mangler, men tentaklene, som danner et tynt rør, fungerer antakelig som en slags utvendig tarmkanal. En vevsstruktur inne i kroppen inneholder symbiotiske bakterier som produserer organiske forbindelser, som skjeggbærerne kan nyttiggjøre seg. Bakenden har en utvidelse som tjener som festeorgan på bunnen. Skjeggbærerne har et velutviklet blodkarsystem og er særkjønnede. Eggene utvikles i rørene.

Gruppen ble ble først oppdaget på begynnelsen av 1900-tallet. Representanter er funnet fra 100 meter til store dyp i de fleste havområder, særlig i det nordvestlige Stillehavet. Siboglinum ekmani og sju andre arter er funnet i norske farvann.

En gruppe av skjeggormer, Vestimentifera, som ble oppdaget i 1977, lever i tilknytning til varme kilder på bunnen av Stillehavet. De er store dyr, opptil 2 meter lange.

  • Brusca, R. C. and Brusca, G. J. 2003. Invertebrates. 2nd edition. 936 sider. Sinauer Publishers, Sunderland.
  • Pechenik, J. A. 2010. Biology oof the invertebrates. 6th edition. 606 sider. McGraw Hill.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.