Skjeggormer. Øverst: arten Lamellisabella johanssoni. – Nederst: arten Siboglinum ekmani.
Skjeggbærere er en familie (familien Siboglinidae) av flerbørstemark. Gruppen var tidligere en egen rekke i dyreriket, Pogonophora. Dette er en eiendommelig gruppe arter bestående av meget lange, trådtynne, ormeformede dyr, vanligvis 5–85 centimeter lange, og ofte bare 1 millimeter i diameter. De lever i tynne sekretrør, ofte i tette grupper, på havbunnen.
Kroppen består av en hodelapp med tentakler, et meget langt midtstykke og en ganske kort, segmentert bakkropp. Munn og tarmkanal mangler, men tentaklene, som danner et tynt rør, fungerer antakelig som en slags utvendig tarmkanal. En vevsstruktur inne i kroppen inneholder symbiotiske bakterier som produserer organiske forbindelser, som skjeggbærerne kan nyttiggjøre seg. Bakenden har en utvidelse som tjener som festeorgan på bunnen. Skjeggbærerne har et velutviklet blodkarsystem og er særkjønnede. Eggene utvikles i rørene.
Gruppen ble ble først oppdaget på begynnelsen av 1900-tallet. Representanter er funnet fra 100 meter til store dyp i de fleste havområder, særlig i det nordvestlige Stillehavet. Siboglinum ekmani og sju andre arter er funnet i norske farvann.
En gruppe av skjeggormer, Vestimentifera, som ble oppdaget i 1977, lever i tilknytning til varme kilder på bunnen av Stillehavet. De er store dyr, opptil 2 meter lange.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.