Skjeggbærere, rekke i dyreriket. Dette er en eiendommelig dyrerekke bestående av meget lange, trådtynne, ormeformede dyr, vanligvis 5 - 85 cm lange, og ofte bare 1 mm i diameter. De lever i tynne sekretrør, ofte i tette grupper, på havbunnen.

Kroppen består av en hodelapp med tentakler, et meget langt midtstykke og en ganske kort, segmentert bakkropp. Munn og tarmkanal mangler, men tentaklene, som danner et tynt rør, fungerer antakelig som en slags utvendig tarmkanal. En vevsstruktur inne i kroppen inneholder symbiotiske bakterier som produserer organiske forbindelser, som skjeggbærerne kan nyttiggjøre seg. Bakenden har en utvidelse som tjener som festeorgan på bunnen. Skjeggbærerne har et velutviklet blodkarsystem og er særkjønnede. Eggene utvikles i rørene.

Rekken ble først oppdaget på begynnelsen av 1900-tallet. Representanter er funnet fra 100 m til store dyp i de fleste havområder, særlig i det nordvestlige Stillehavet. Siboglinum ekmani og sju andre arter er funnet i norske farvann.

En gruppe av skjeggormer, Vestimentifera, som ble oppdaget i 1977, lever i tilknytning til varme kilder på bunnen av Stillehavet. De er store dyr, opptil 2 m lange.

Den systematiske plasseringen av skjeggbærere er sterkt diskutert, og enkelte forskere regner dem til flerbørsteormene, som en egen familie, Siboglinidae eller Pogonophoridae. Vestimentifera regnes av noen som en egen rekke.

  • Brusca, R. C. and Brusca, G. J. 2003. Invertebrates. 2nd edition. 936 sider. Sinauer Publishers, Sunderland.
  • Pechenik, J. A. 2010. Biology oof the invertebrates. 6th edition. 606 sider. McGraw Hill.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.