Rørormer er en slekt av flerbørstemark blant kalkrørsormer, De lever i rør av kalk, som de selv har utsondret.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Hydroides
Beskrevet av
Johann Ernst Gunnerus, 1768

Hos hvit rørorm, Hydroides norvegica, er røret hvitt og rundt eller trekantet i tversnitt. Den blir ca. 3 centimeter lang. Røret sitter festet til underlaget i hele sin lengde i buktninger, eller som en spiral. Disse rørormene er meget vanlige på stein, muslingskall og alger i strandsonen.

I forenden har de gjerne en bunt tentakler som kan strekkes ut av røret; de fungerer som gjeller og fangarmer. Selve kroppen er rund og smalner av bakover. Den kan bestå av opptil hundre ledd eller segmenter. Rørormene lever av plankton og andre partikler, som de fanger med tentaklene.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

rørormer
Hydroides
Artsdatabanken-ID
51362
GBIF-ID
2328495

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg