fåbørstemark

Fåbørstemark mangler antenner forrest på kroppen og gjeller. I motsetning til flerbørstemark, mangler de også børsteføtter (parapodier). Bare børstene er igjen av parapodiene, og de har få børster i hvert knippe. Hodet mangler oftest vedheng.

Fåbørstemark er hermafroditter. De fleste har et belte (clitellum) rundt den forreste del av kroppen. Det skiller ut slim som holder dyrene sammen under paringen, og danner eggkokonger. Se leddormer for nærmere beskrivelse av kroppens bygning.

Det finnes antagelig ca. 3500 arter av fåbørstemark på verdensbasis, og det er registrert 108 arter i Norge. Mange av dem er marine, men deres forekomst er forholdsvis lite undersøkt. De er ofte trådformet, noen få centimeter lange, og lever nedgravd i bunnen.

I ferskvann finnes representanter for flere familier. En av dem er tubificider, med små arter som danner tette belegg på bunnen. Meitemark er vanlig i jordbunnen, og de små, lyse enchytraeidene er vanlig i fuktig jord. Enchytraeidene er dominerende i jordbunnen i arktiske strøk, f. eks. på Svalbard, hvor det er for kaldt for meitemark.

• www. artsdatabanken.no
• Hågvar, E. B. 2010. Det zoologiske mangfold. 3. utgave. 384 sider. Universitetsforlagte, Oslo.
• Lokki, J. (redaktør). 2003. Virvelløse dyr. 309 sider. Bertmark Norge.