Nereider, en familie (fam. Nereididae) av flerbørstemark. Frittlevende børstemark, hvorav de aller fleste er marine, men noen lever i brakkvann. Mange av artene er ganske store, lange og slanke, og med tallrike ensartede kroppsledd.

Forkroppen bærer et par antenner, et par palper, to par øyne og fire føletråder (tentakelcirrer) på hver side. Svelget kan krenges ut og er forsynt med kraftige kjever. Parapodiene på kroppssegmentene er toleddet.

Nereidene lever som regel av både dyr og planter, enkelte kan også fange mindre organismer i slim de selv skiller ut. Nereidene beveger seg hurtig mellom tang og steiner. Mange ligger nedgravd i bunnen

Unge nereider lever krypende på bunnen. Når de blir kjønnsmodne, blir bakkroppen kortere og bredere og får utviklet lange svømmebørster, og dyret går over til frittsvømmende levevis. Også sanseorganene forandres. Etter sverming i vannmassene, som innbefatter forplantning, dør alle individene. 

Stor utbredelse. Det finnes 500 arter på verdensbasis, og mange arter i norske farvann. En vanlig art er grønn nereis (Neantes virens), som kan bli 80 cm lang og ha opptil 200 segmenter. Den blir ofte samlet til bruk for åte til fiske. Fjærenereis (Nereis pelagica) blir 20 cm lang. Den har en verdensomfattende utbredelse.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.