Fiskekrok

Fiskekrok. Betegnelser på fiskekrokens forskjellige deler.

Av /Store norske leksikon ※.

Fiskekrok – også kalt angel eller ongel – er et av de eldste og viktigste fiskeredskapene. Fiskekroken sitter i enden på et fiskeredskap som virker etter lokkeprinsippet; fisken lokkes til å gape over agnet eller det den oppfatter som spiselig. Som navnet sier, har fiskekroken en bøy. Den spisse enden, som tidlig fikk en agnor (mothake), gjør at kroken setter seg fast i fiskens gap.

I vår tid brukes fiskekrok i mange slags fiske, fra næringsmessig linefiske med mange tusen kroker til sportsfiske med stang og sluk eller flue.

Dypsagn

Fiskeredskaper

Hans Strøms illustrasjon av 9. dypsagn og 8. vad fra 1762.

Fiskeredskaper
Av .

Det eldste og enkleste fiskeredskapet som fiskekroken blir knyttet til, er dypsagnet. Dypsagnet, også kalt juksa, hadde opprinnelig bare én krok. Hans Strøm forteller i sin Sunnmørsbeskrivelse fra 1760-tallet at et dypsagn hadde et snøre som var et par hundre favner langt. Til den nedre enden av snøret var det festet et søkke og et stivt stykke tau som stod ut på tvert. Det stive tauet var forbundet med forsynet, som kroken i sin tur var festet til.

Agnet på kroken har alltid variert etter det fiskeslag man ønsket å fange. Det kunne være mark, skjell, biter av sild, hele sild, beite (biter av fiskeskinn) med mer. Å fiske laks med kunstig flue er et relativt moderne fenomen.

Snører med to kroker

Strøm kjente også til vadet, som i enden hadde en tverrtre med forsyner og kroker i hver ende. Vadet ble erstattet av tvihaket, som hadde en metallstreng på tvers som forsyn og kroker var festet til. Først på 1900-tallet ble det tatt i bruk en såkalt juksangel, det var en angel som var støpt inn i et lite søkke av bly eller tinn. Med hilstikka ble det pilket med denne kroken. Andre fiskeredskaper med innstøpte kroker var rykk og pilk.

Fiskeredskaper med flere kroker

Line
En lineklave sørget for orden på fiskekrokene

Å fiske med line, var noe norske fiskere lærte av hollendere og engelskmenn. Da liner med mange kroker ble tatt i bruk under fisket etter vårgytende torsk først på 1600-tallet, vakte det betydelig motstand. De var de færreste som så seg råd til å investere i et så kostbart fiskeredskap.

En form for line var også gangvad eller kveiteline. Disse linene hadde ikke så mange kroker, men krokene var til gjengjeld ganske store. De største krokene ble imidlertid brukt ved fiske etter brugde.

Et yngre redskap med flere kroker, er snik. Under fisket står snika loddrett i sjøen.

Historikk

Fiskekroker av bein fra Viste, Randaberg.
Fiskekroker av bein fra Viste, Randaberg.
Av .

Bronse- og steinalder

Fiskekrok av flint fra Klepp i Rogaland.
Fiskekrok av flint fra Klepp i Rogaland.
Av .

Helleristninger viser at det ble fisket fra båt i Norge for seks tusen år siden. Trolig har fiskekroker blitt brukt allerede av de første nordmenn som slo seg ned i Norge. De eldste krokene ble laget av bein, horn eller hardt trevirke. Lengst sør i landet er det også funnet kroker av flint, men noe stort antall er det ikke. Bronsealderen endret nok ikke noe særlig på materialvalget, til det var bronsen for dyr.

Jernalder og middelalder

Fiskekrok fra jernalderen, funnet på Vik i Ørland.
Fiskekrok fra jernalderen, funnet på Vik i Ørland.
Av .

Et avgjørende vendepunkt kom med jernalderen, da man lærte å utvinne jern fra myrmalm. Fiskekroker var trolig blant de første redskapene som ble smidd. Relativt få kroker er bevart fra eldre jernalder, men en funn fra Nord-Kolnes (Sola) fra ca. 400 viser at man da brukte kroker med agnor og øye for feste av snøre.

Arkeologiske utgravninger viser at fiskerne i Norge-Norge og på Vestlandet har brukt forskjellige typer kroker i middelalderen. Fiskerne i nord foretrakk kroker med rett skaft som endte i en plate, mens vestlendingene foretrakk kroker med svakt buet legg og øyefeste. Størrelsen på krokene måtte uansett tilpasses den fisken man var ute etter.

Nyere tid

I middelalderen ble de fleste kroker laget av bygdesmeder. På 1600-tallet nevnes en angelmaker i Bergen; på 1700-tallet økte antall krokmakere betydelig. Omkring 1900 ble imidlertid også dette faget innhentet av den industrielle utvikling, da særlig engelske fabrikkproduserte fiskekroker vant frem hos norske fiskere.

Året 1877 ble en milepæl i utviklingen av norske fiskekroker. Da konstruerte Mathias Torp Mustads første krokmaskin. Inn i maskinen gikk en metalltråd, ut kom ferdige fiskekroker. Da var norske fiskere så vant med engelske kroker, at Mustad valgte å gi sine kroktyper engelske navn som Harwich etc. I 1899 hadde fabrikken hele 18 krokmaskiner i drift. O. Mustad & Søn A/S ble etter hvert den ledende produsent av fiskekroker på verdensbasis. Noen steder er «mustad» synonymt med "fiskekrok". Fabrikkene produserer i dag tusenvis av ulike størrelser og formvarianter. Størrelsen variere fra 4–5 mm til 30 cm.

Litteratur

  • Audun Dybdahl (2018). Med angel og not. Fiskeutstyr ved kysten fra steinalder til motoralder, Museumsforlaget.
  • Hurum, Hans Jørgen (1976). Med allverden på kroken. Fiskekrokens kulturhistorie og O. Mustad & Søns verdenshistorie, Grøndahl & Søn Forlag.

Kommentarer (2)

skrev Peter Lindholm

Hei redaktør: Da jeg nå jobber med manus til min bok om min fars og mitt fiskærliv ytterst i Larviksfjorden er det en del detaljopplysninger som jeg trenger fra Mustads arsenal av krok og utstyr: Finnes det en oversikt over krokstørelser og priser fra før krigen(ca 1938, gjennom krigen fram til 1947?En visuell oversikt over krok fra 1. tl 19.

svarte Redaksjonen i Store norske leksikon

Hei,dessverre har ikke redaksjonen noen oversikt over krokstørrelser, men kanskje du kan få hjelp hvis du henvender deg til Mustad på www.mustad.no. Lykke til med manusarbeidet!Hilsen redaksjonen for naturfag

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg