Brugde. Av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

brugde

Brugde som spiser. Den svømmer med åpen munn, og filtrerer ut små krepsdyr fra sjøvannet ved hjelp av en slags børster ved gjelleåpningene.
Brugde
Av /iStock.
Brugde sett fra lufta.
Av /NOAA Fisheries.

Artikkelstart

Brugde er en bruskfiskart og eneste art i brugdefamilien. Den er verdens nest største fisk etter hvalhaien. Tidligere ble det drevet fiskeri etter brugde i Norge.

Faktaboks

Uttale
brˈugde
Også kjent som
Cetorhinus maximus

Størrelse og utseende

Brugda kan bli opptil 13,6 meter lang. Maksimal vekt er mer usikker, idet brugder som fanges sjelden blir veid. I litteraturen angis derfor ulik maksimal vekt – varierende mellom fire og tyve tonn. Det siste er nok mest korrekt. Bare hvalhaien i tropiske farvann blir større enn brugda. Fargen oventil er mørk stålgrå, undersiden hvit.

Levevis og utbredelse

Brugda er ikke en rovfisk som haier flest, men lever av små krepsdyr (åte) i likhet med de store bardehvalene. Sammenlignet med de øvrige haiartene har den lange gjellespalter som strekker seg tvers over kroppssiden. Til gjellebuene er festet et stort antall lange, temmelig stive og hornaktige børster, som tjener som et slags sileapparat til å fange føden. Tennene er svært små.

Brugda føder levende unger som er cirka 1,5 meter lange. Individene når trolig kjønnsmoden alder etter tre til fire år, og da er de rundt sju meter lange. Brugda finnes mest pelagisk i tempererte farvann i nord og sør; i Atlanterhavet så vel som i Stillehavet.

Fangst og anvendelse

Tidligere opptrådte brugdene i stort antall og fra midten av 1700-tallet inntil 1820-årene ble de gjenstand for regelmessig fangst ved Norges vestlige og nordlige kyster, spesielt utenfor Stad og Helgeland. De ble fanget for leverens skyld; store eksemplarer skal ha gitt over 20 tønner lever. Brugda ble harpunert fra ti til tolv meter lange, åpne båter. Fangsten begynte midtsommers og varte til ut i september. Fra midten av 1800-tallet gikk fangsten jevnt tilbake.

Etter et oppsving i 1960-årene, da fangstutbyttet enkelte år kunne komme opp i 2000 tonn lever som tilsvarer 20 000 tonn rund vekt, har fangsten gått sterkt tilbake. I 2003 utgjorde fangsten vel 300 tonn rund vekt. Siden er det kommersielle fisket etter brugde helt avviklet.

Olje av brugdelever ble anvendt i farmasøytisk industri og i kosmetikkindustrien, mens finnene ble eksportert til Øst-Asia, hvor de blant annet anvendes i haifinnesuppe.

Brugda er truet

Artsdatabanken har i sin rødlistevurdering klassifisert brugda som sterkt truet. Vurderingen er basert på at det er lite brugde å se langs norskekysten. Kunnskapen om brugdas bestandsstørrelse er dessverre begrenset.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (2)

skrev Torny Midtveit

Jeg er ikke no ekspert, men at en Brugde veier 3 tonn?? Det må være en meget slank en..prøv 20..

svarte Asbjørn Vøllestad

Du kan ha rett i det. Det som vanligvis skal være en god kilde (fishbase.se) oppgir maks 4 tonn som vekt, men i andre kilder er maksvekt anslått til fra 10 - 20 tonn. Men stort sett er ikke dyrene veid, vekten er bare anslått. Uansett er det grunnlag for å endre oppslaget litt, så takk for at du gjorde meg oppmerksom på dette.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg