Gangvad eller bare vad er tradisjonelle betegnelser på kveiteliner, som fortsatt er i bruk. Grunnsloa (hovedlina) og forsynene (snørene mellom lina og krokene) lages nå av syntetiske materialer. Avstanden mellom forsynene kan være opptil ti favner; forsynene kan ha en lengde på cirka én favn. De solide krokene har gjerne en avstand mellom odd og legg på 5–6 cm.

Historikk

Et gangvad fra 1800-tallet på en sule
Et gangvad fra 1800-tallet på en sule
Av .

Fra gammelt av ble det drevet fiske etter kveite med snøre fra øyene på Mørekysten. Omkring 1880 begynte folk her å lage kveiteliner. Det var liner med to favner lange forsyner og en avstand mellom forsynene på hele tjue favner. Linene hadde bare ti forsyner med kroker.

En studie av materialet etter arveskifter i Nordland fra 1730-tallet og utover viser at antall angler varierte fra noen få til et snes, med tolv som et slags middeltall. Den viktigste forskjellen mellom line og gangvad var at på linene var forsynene festet på forhånd. For gangvadets vedkommende ble forsynene festet til grunnsloa ved utsettingen. Det ble gjort på en slik måte at grunnsloa fungerte som en løpestreng. På dette viset fikk kveita større problemer med å slite seg løs.

Tradisjonelt ble snører og tauverk til fisket laget av hamp. Grunnsloa til gangvad kunne også bli laget av hestetagl.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Dybdahl, Audun (2018). Med angel og not. Fiskeutstyr ved kysten fra steinalder til motoralder. Trondheim: Museumsforlaget.
  • Kolsrud, Knut (1975). Gangvad og linebruk. Norveg. Folkelivsgransking 17. Oslo.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg