Myrmalm, brunjernstein, kjemisk utfelt malm som opptrer på bunnen av myrer, tjern og sjøer (myrmalm fra innsjøer kalles også sjømalm). Myrmalm består av vannholdige jernoksider, gjerne med noe mangan, blandet med sand eller andre forurensninger. Forekommer i forskjellige former, drueformet, nyreformet, dryppsteinslignende, slaggaktig, i små, runde kuler, i flate korn eller kaker, også porøs eller sinteraktig.

Frem til Christian 3s tid (1503–59) var myrmalm den eneste malm man brukte til fremstilling av jern i Norge. Rundt om i landet finnes en mengde blestergroper fra forhistorisk tid hvor jernet ble smeltet ved hjelp av trekull (norrønt blastr-jarn). I alt er det i Norge fremstilt flere hundre tusen tonn jern fra jernvinnene; også helt frem til 1800-tallet har man utvunnet jern fra myr- og sjømalm. Så sent som i 1834 ble Ønsjøfoss blesterverk i Trysil tildelt privilegier. Råstoff tok man fra myrene og innsjøene i nærheten.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.