myrmalm

Myrmalm, kjemisk utfelt malm som opptrer på bunnen av myrer, tjern og sjøer (myrmalm fra innsjøer kalles også sjømalm). Myrmalm består av vannholdige jernoksider, gjerne med noe mangan, blandet med sand eller andre forurensninger. Forekommer i forskjellige former, drueformet, nyreformet, dryppsteinslignende, slaggaktig, i små, runde kuler, i flate korn eller kaker, også porøs eller sinteraktig.

Faktaboks

Også kjent som

brunjernstein

Frem til Christian 3s tid (1503–1559) var myrmalm den eneste malm man brukte til fremstilling av jern i Norge. Rundt om i landet finnes en mengde blestergroper fra forhistorisk tid hvor jernet ble smeltet ved hjelp av trekull (norrønt blastr-jarn). I alt er det i Norge fremstilt flere hundre tusen tonn jern fra jernvinnene; også helt frem til 1800-tallet har man utvunnet jern fra myr- og sjømalm. Så sent som i 1834 ble Ønsjøfoss blesterverk i Trysil tildelt privilegier. Råstoff tok man fra myrene og innsjøene i nærheten.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg